Love Antell: Gatorna Tillhör Oss

Noen artister går langt for å tåkelegge og mystifisere sine musikalske innflytelser. For de mest innbitte handler det vel mye om å fremheve sin egenhet og for all del unngå beskyldninger om å drive avl på andres oppfinnelser. Hvem vil vel bli bedømt som en plagiat uten fnugg av kreative fiber?

For andre musikere igjen, spiller det mindre rolle om folk kan pinpointe dine helter og heltinner. Tvert om er åpenbar og kreativ gjenbruk av gode ideer noe som blir sett på med beundring. Og kanskje det sier noe om at du har humor, snert og briljans nok til å finne inspirasjon der få hadde forventet det.

For meg tilhører Love Antell denne andre kategorien av musikere. Frontfiguren fra det (sannsynligvis) nedlagte Stockholms-bandet Florence Valentin - et band som har blitt en slager i både fotball- og pop-kretser her i byen - leker seg gjerne med en slik type musikalsk intertekstualitet. Og noen ganger kommer inspirasjonen fra litt uvante steder.

Hør bare på Barnens Ö, en åpenbar pastisj over Belinda Carlisle sin Heaven is a place on earth. Eller hva med synth-riffet på Stjärna där? Det ikke bare minner om, men blir også et direkte avtrykk av a-ha-låten Stay on These Roads. Når resten av låten formuleres på klingende Östermalms-dialekt over melodien til boybandet East 17 sin Stay Another Day, er det fristende å tenke seg albumet som et aldri så lite musikalsk fotavtrykk av ungdomsårene (Antell er født i 1980).

Love høres ut som en ung og vital Bruce Springsteen som har protestsangeren Billy Bragg som forbilde. Og mange har da også omtalt han som Sveriges variant av den britiske artisten (og aktivisten) Bragg. I Loves tekstunivers får vi realistiske skildringer fra gateplan, eller trottoaren som han selv ville sagt - fremført med den enkle manns slagkraft. Selv var jeg overbevist om at låtene ville holde mål, særlig etter å ha sett Love fremføre mange av de alene på scenen under Brann sin cupfinalefest i Oslo i fjor og under årets Kvinnedag på Landmark.

Gatorna tilhör oss er ingen musikalsk revolusjon. Men det er en popplate der Love knasker løs på gamle ideer og gjør dem til sine egne. Jeg mener bestemt at melodiene her holder enormt høy klasse.