En liten melodi i en reklamesnutt, eller et bruddstykke av en låt fra en tilfeldig høyttaler på gaten. Ofte skal det ikke mer til før en sang sniker seg inn i hjernen og gnager seg fast. Og du vet hvilken type sang det er. Det er aldri dine favoritter, de gode låtene som trekker deg til varme minner og bedre tider. Nei, det som flyter inn er utelukkende det som irriterer mest, som fjorårets trendy popsensasjon, panfløytecoverlåter av trøtte kjærlighetsballader, eller barnelåter om skarptannede fisk.
Heldigvis har du oss. Spillgruppen. Alles beste venner. Vi har kuren mot alle dine plager, rensemiddelet du trenger til den tilsmussede svampen mellom ørene dine. Hør på vår melodiøse visdom, ikke din leges monotoni - det eneste som med sikkerhet vil frigjøre deg fra endeløs tortur, er:
Årets beste spill.
GRIMMALKINs gospelgroove
GRIM: Liker best konkurransespill med gode venner. "Vi leker ikke spill."
6. Mini Metro (Windows, OSX, Linux: 2015, Android, iOS: 2016, Switch: 2018, PS4: 2019)
Trekker man strikken ekstra langt, så går vel dette spillet inn under en slags abstrakt by-bygger, der det eneste man kan gjøre er å trekke metrolinjer mellom metrostasjoner. Og om du, som meg, syns det er litt for mye mas å spille fullverdige by-byggere som Sim City og Cities: Skylines, er dette mye mer behagelig. Selv musikken er behagelig. Det er et veldig behagelig lite puslespill med mange forskjellige brett og ganske utfordrende utfordringer om man vil bryne seg litt ekstra.
Perfekt for dem som har 10-20 minutter å avse.
5. SnowRunner (Windows, PS4, Xbone: 2020)
Frustrasjon og moro er to land som grenser til hverandre, og SnowRunner er en selvstendig bystat som ligger på grensen.
Når jeg etter 20 minutter har klart å komme meg opp en bratt og gjørmete bakke, der det har vært involvert 3 forskjellige trucker som må hjelpe hverandre få opp tunggods som bare har begynt på reisen til sin destinasjon, så kan man spørre seg om hvorvidt dette er “moro” eller “frustrerende”. I min bok lander vi på moro, med et jevnlig drypp av dopamin for gjennomføringen av oppgaver som “ikke burde være så vanskelig”, men er det.
Perfekt for dem som vil slappe av etter jobb.
4. MÖRK BORG (Rollespill: 2020)
“A doom metal album of a game. A spiked flail to the face. Rules light, heavy everything else.” Slik er beskrivelsen på baksiden av dette fantastiske rollespillet som kom ut i år, fra Sverige. Man kan si hva man vil om Sverige, men når det kommer til metal, så bør man lytte, og det gjelder også for MÖRK BORG.
Det er aldri meningen at man skal bli helter i MÖRK BORG. Det første man gjør når man skal spille, er for å finne ut “When will this agony end?”, som bestemmer når universet man spiller i forfaller og alt er dødt. Man begynner som fordervede sjeler, og så krysser man fingrene for hvor lenge en klarer å overleve i den kalde, mørke ødemarken man befinner seg i.
Perfekt for nihilistiske metalheads.
3. Commandos 2 - HD Remaster (PC remaster: 2020)
Commandos 2 har lenge vært på min topp 5 av spill gjennom tidene, og å få en HD-remastring nå i 2020 er ganske fantastisk. Commandos 2 tar plass i en alternativ historie av andre verdenskrig, der man spiller som et lite knippe av utvalgte spesialsoldater, som alle har unike evner og egenskaper. Hvert brett har et variert utvalg av oppdrag å gjennomføre, som gjør hver og en av soldatene nyttig på forskjellige måter. Man kan løse hvert brett på mange forskjellige måter, der man tar i bruk egenskapene til de forskjellige soldatene på forskjellige måter, som gjør det moro å prøve å løse hvert brett flere ganger. Slå en nazist i dag!
2. Far Cry Primal (Windows, PS4, Xbone: 2016)
Året er ca. 10 000 f.Kr. Vi spiller som Takkar i Venja-klanen, som prøver å gjøre sin klan til den største og sterkeste. Kartet er stort og variert i landskapet, det er mye moro å finne på i steinalderen. Man har et crafting system som sannsynligvis er for enkelt for dem som virkelig elsker crafting, men for de av oss som ikke er så alt for begeistret, er dette kjempemoro. Man temmer villdyr og får nye folk i landsbyen som lærer deg ny teknologi. Men pass deg for Udam og Izila-klanene, som ikke er så glade i få konkurranse i villmarken. De vil nok gjerne knuse skallen din og fange flere av din klan: det er opp til deg å holde dem under kontroll.
Takkar strong, VENJA STRONG!
1. Twilight Imperium 4: Prophecy of Kings (Brettspill: 2020)
Denne utvidelsen tar et allerede massivt spill som krever et bord større enn de fleste har tilgang på, og gjør det enda større ved å tillate opp til 8 spillere samtidig, fra 6 spillere. Hver "space faction" kan velge mellom, lar deg påvirke spillet på sin unike måte. Hver runde gir deg interessante og viktige avgjørelser, både direkte på brettet, men også i muntlige avtaler med andre spillere.
Et veldig sosialt spill, med mye snakking og diplomati. Perfekt for dem som har 5-8 timer og et stort bord.
HELENEs horror-punk
HELENE: Lever for rollespill og åpne verdner. "Er der magi? Jeg liker magi."
5. The Sims 4 (Windows: 2014, MacOS: 2015, PS4, Xbone: 2017)
En av de spillseriene jeg har spilt av og på i mange år, er The Sims. En av de kanskje mest kjente simulatorspillene i verden, og et spill som definerte sjangeren livssimulator. Lev drømmelivet, bygg drømmehuset - og bruker juksekoder slik at du aldri trenger å gå på do igjen!
Hvorfor er det et spill jeg går tilbake til, igjen og igjen? Jeg kan ikke sette ord på det, eller jeg vet ikke. Ikke annet enn at jeg syntes det er gøy. Jeg spiller på samme save som jeg har gjort i nærmere 6 år nå, og fortsetter nye generasjoner på familietreet. Kanskje det er slektsforskeren i meg som syntes det er så gøy?
Uansett hva det er, så er The Sims der, med nye utvidelsespakker, spillpakker og stæsjpakker. Lek med livet, og la timene gå.
4. Pokemon Sword/Shield (Switch: 2019)
Velkommen til Galar-regionen - eller Storbritannia, som vi lett kunne kalt det. Pokemon er kommet inn i sin 8. generasjon, men holder det fortsatt koken ...?
Ja, det gjør det!
Den første nye generasjonen som er kommet til Nintendo Switch (Let’s Go var en remake av 1. generasjon) inneholder det du forventer av et Pokemon-spill, og noe nytt også. Gymmene er tilbake (noe jeg savnet kjært i Sun og Moon), og de har dratt inn kjente elementer fra Pokemon GO, som f.eks. raids.
Selv etter 20 år klarer Pokemon noe ikke alle serier klarer: de gir eksisterende spillere noe nytt, og samtidig kan nye spillere hoppe inn i serien i hvilken som helst generasjon uten å ha gått glipp av altfor mye. Ja, det er mye likt i hver generasjon, men det er Pokemon - du vet hva du får.
3. Xenoblade Chronicles: Definitive Edition (Switch: 2020)
Xenoblade Chronicles ble originalt gitt ut for Nintendo Wii i 2010/2011, men 10 år senere har det funnet veien til Nintendo Switch. Ta styringen av Shulk i denne åpne verdenen som består av to land, Bionis og Mechon, to frosne titaner låst i kamp. Kampen har fortsatt med befolkningene som bor på disse titanene: de menneskelignende Homs som bor på Bionis, og de mekaniske Mechon fra Mechonis.
Selv ble jeg introdusert for spillet gjennom Super Smash Bros. (noe jeg må innrømme har skjedd med mange Nintendo-serier for min del), hvor jeg har spilt som hovedpersonen ofte, så jeg var spent på hvordan det skulle bli å endelig hoppe inn i denne serien. Jeg må si, den skuffer ikke.
Kampmekanikken tok meg litt tilbake til Dragon Age, og litt til Final Fantasy, men samtidig var det ulikt andre spill jeg har spilt. Jeg er stor fan av åpne verdener, og Xenoblade passer rett inn der. Det er stort, det ser fantastisk ut, og jeg gleder meg til å spille videre.
2. Among Us (Windows: 2016, Android, iOS: 2018)
Hvem er inntrengeren? Klarer du å sabotere og ta knekken på alle de andre?
Among Us er et morsomt spill for PC eller mobil, hvor noen er mannskap og skal gjøre oppgaver rundt omkring. Noen få andre er inntrengere, som vil sabotere og drepe alle de andre. Det er diskusjon, lureri, merkelige oppgaver som skal gjøres og masse, masse paranoia.
1. Assassin’s Creed: Odyssey (Windows, PS4, Xbone, Switch, Stadia: 2018)
Assassin’s Creed-serien er tilbake i storform. Det er i hvert fall min konklusjon etter å ha spilt AC: Odyssey: Ubisoft kan fortsatt lage gode AC spill.
Bli med til det antikke Hellas og Peloponneskrigen. Sparta mot Athen. Hvor passer du inn? Jo, som leiesoldaten Kassandra eller Alexios som hjelper litt her og der - noen ganger til Sparta sin fordel og noen ganger til Athens. Nytt i dette spillet er rollespill-elementer: hva du sier til hvem kan ha store konsekvenser for det som skjer videre i spillet. Og i sann AC-stil møter du historiske personer i historisk korrekte og ukorrekte hendelser.
Må også gi en honourable mention til Assassin’s Creed: Valhalla som kom ut i år. Har ikke fått spilt det skikkelig enda, men det er fare for at dette er en spoiler for neste år sin liste. Det ser ut til at Ubisoft er på en god strøm av snikmorder-spillene sine!
JANETTEs jam-joik
JANETTE: Foretrekker en god historie og en dolk i hver hånd.
4. Dungeons & Dragons, på nett (Tidløst og evig)
2020 har vært det året der mange har blitt tvunget til å tenke nytt. Da nedstengingen ble et faktum i mars, hadde Dungeons & Dragons-gruppene min to muligheter; sette spillingen på pause på ubestemt tid, eller å finne en alternativ måte å spille på.
Vi gikk så klart for alternativ to. Det finnes nemlig egne dedikerte nettsider for å spille rollespill! Utvalget er variert og noen nettsteder koster penger å bruke, så her må man nesten finne ut hva som passer best for sin gruppe. Nå har game mastere i utgangspunktet en del arbeid i å forberede hver spilløkt og det blir jo litt ekstra jobb å sette seg inn i ulike funksjoner for nettstedet man velger å bruke, men som min dungeon master sier - det er verdt det. For mens jeg selv og vennene mine for det meste har holdt oss i våre respektive hjem i år, har karakterene våre utrettet store ting.
Sammen brøt vi en forbannelse som lenge hadde hvilt over Triobar, byen der vi holder til. Vi reddet en haug med reisende som hadde forsvunnet langs veien som kalles The Long Road. Og vi hadde gode samtaler over gode måltid og god drikke på diverse vertshus vi har bodd på.
Disse spilløktene og det at jeg har kunnet fortsette å dyrke en av mine største lidenskaper, har definitivt gjort 2020 litt lettere å holde ut for min egen del <3
Her kan du se hva biblioteket har av Dungeons & Dragons-bøker og spill.
3. Første timen av (Live på Twitch, VOD på YouTube: 2020-)
Det er ikke bare som privatpersoner vi har måttet tenke nytt i år. Også biblioteket har måttet gå i tenkeboksen for å teste ut nye muligheter å nå ut til folket. Vi i spillteamet har forsøkt oss på online spillturneringer, å lage podcast og å streame spill biblioteket har i spillsamlingen. Sistnevnte har vi valgt å kalle for Første timen av, og er noe av det artigste jeg har fått være med på i 2020.
Selve streamen foregår på strømmeplattformen Twitch, og så legges videoene ut på YouTube etter hvert. Det er den modige Grim som for det meste har tatt på seg oppgaven å utføre selve spillingen, mens vi andre har sittet i bakgrunnen og vennskapelig kommentert, kritisert og applaudert. Konseptet er rett og slett å spille første timen av et forhåndsbestemt spill, for på den måten gi en liten smakebit av noen av spillene biblioteket har til utlån.
Noe av det jeg har likt best med dette prosjektet, er å få innblikk i spill som ikke er mine personlige førstevalg. The Surge 2, The Division og Far Cry Primal er eksempler på spill vi har vært igjennom og som har vist seg å være mer enn jeg hadde forventet. Jeg har rett og slett kost meg skikkelig. Når Grim har fått seg et velfortjent avbrekk eller har blitt sendt ut på “viktigere” oppdrag, har andre i spillteamet brettet opp ermene, løftet opp kontrolleren og spilt co-op spill.
Ironisk nok har hele dette året der vi knapt har møtt hverandre fysisk, knyttet bibliotekets spilleglade gjeng nærmere sammen. Og vi har planer for 2021 også, så følg med på nettsiden vår for å holde deg oppdatert!
2. Uncharted 4: A Thief’s End (PS4: 2016)
Uncharted og dets protagonist Nathan Drake så for første gang dagens lys i 2007 i spillet Uncharted: Drake’s Fortune. Siden da har vi fulgt Nathan sine opp- og nedturer i Uncharted 2: Among Thieves, Uncharted 3: Drake’s Deception, og nå, sist, men ikke minst, Uncharted 4: A Thief’s End. Jeg har pløyd meg gjennom hele serien i høst, og jeg likte dem alle sammen. Aller best likte jeg likevel sistnevnte, A Thief’s End. Nathan har egentlig lagt de mer ulovlige ekspedisjonene på for lengst glemte skatter bak seg og driver nå med mer lovlydige forretninger. Men når en person fra fortiden hans dukker opp, blir han dradd med inn i det som blir et kappløp på en ekte sjørøverskatt!
Dette spillet er veldig underholdene, og historien som ligger til grunn er god og engasjerende. Både grafikken og lyden er upåklagelig, og gameplayet er akkurat så vanskelig at det innimellom er fryktelig frustrerende, men akk så tilfredsstillende når man endelig får det til. Ekstra kryss i taket for utfordrende puzzles!
1. The Last of Us Part II (PS4: 2020)
Det har tatt lang tid å klare å skrive noe om The Last of Us Part II. Det er på mange måter et vanskelig spill.
Det er vanskelig å skrive noe om dette spillet uten å røpe viktige detaljer, for jeg er helt overbevist om at spillopplevelsen blir betydelig sterkere om man klarer å unngå spoilers. Rett før utgivelsen ble et par, både korrekte og falske, viktige detaljer av historien lekket. Dette førte til en strøm av hat mot utviklerne Naughty Dog, og veldig negativ omtale av spillet fra brukere, selv før noen hadde spilt det. Personlig forstår jeg ikke helt hvordan man kan gjøre seg opp en mening om noe når man får servert to biter av et puslespill på 1000 brikker.
En annen ting som er vanskelig med The Last of Us Part II, er at det setter fokus på veldig vanskelige følelser; hat, hevnlyst, tap, håpløshet, ptsd, overlevelsesskyld, desperasjon, angst. Å dypdykke ned i et hav av slike vonde følelser er ikke for alle. For ved hjelp av hinsides god grafikk, mesterlig bruk av musikk og fantastisk (stemme)skuespill er det vanskelig å ikke la seg dra ned i mørket. Samtidig får man i ny og ne små glimt av håp, og man klamrer seg til dem som en klovnefisk til lyset fra en marulke.
Til slutt er dette generelt sett bare et vanskelig spill. Motstanderne, både zombier og mennesker, er nådeløse! Spesielt zombiene har utviklet seg siden The Last of Us. Den vanskeligste moden jeg har fullført på er Hard+. Pluss betyr at du får med deg karakter- og våpenoppgraderingene du fikk ved forrige gjennomspilling, men det betyr også at motstanderne er tøffere og at du finner mye mindre ressurser og ammunisjon. På et tidspunkt i den gjennomspillingen hadde jeg én pil, én røykbombe og et førstehjelpsskrin. Heldigvis hadde jeg også min pålitelige lommekniv og et ekstremt talent i å snike, så jeg kom meg, etter en del forsøk, mer eller mindre helskinnet forbi de blodtørstige fiendene.
The Last of Us Part II ga meg en av de sterkeste opplevelsene noe medium har gitt meg, det være seg spill, bok eller film. Følelsene det satte i sving hos meg satt i lenge og jeg kan nok aldri høre a-ha's Take On Me igjen uten å få en liten klump i halsen. En ting det ikke er vanskelig å si om The Last of Us Part II er at det var det beste spillet jeg spilte i 2020.
LASSEs lukthunglied
LASSE: Alltid på utkikk etter den dyptgående og altoppslukende spillopplevelsen.
5. Cyberpunk 2077 (Windows, Stadia, PS4, PS5, Xbone, Xbox Series X/S: 2020)
Cyberpunk 2077 er Mike Pondsmith’s visjon av sjangeren med samme navn, trygt forankret i åttitallets ruiner av den amerikanske drømmen, hvor drømmer er dyre og liv lite verd, med fattigdom, vold og søppel over alt. CDPR gir en autentisk fremstilling av Pondsmith’s dystopiske retro-fremtid, hvor samfunnet er tatt til sin logiske, brutale konklusjon i en verden styrt av hensynsløs markedskapitalisme etter nietzschianske idealer.
Spillet faller på en tentativ femteplass, da det alltid er vanskelig å bedømme et spill så kort tid etter utgivelsen uten at det har fått skikkelig tid til å fermentere i underbevisstheten. Hva som kan konstateres uten tvil, er at spillets første gjennomspilling på cirka 45 timer suste forbi i løpet av en uke, og at det ga mersmak for flere gjenspillinger i månedene som kommer.
Joda, mange rapporterer store tekniske utfordringer og til tider uspillbarhet, og det anbefales at man unngå utgivelsene på PS4 og Xbone frem til de er stabile. Før du kjøper spillet på disse konsollene, kan det derfor være en god ide å prøve det først. Også PC og den nye konsollgenerasjonen har problemer, men her mer på linje med hva man (dessverre) forventer fra trippel-A-produksjoner som hastes ut døren for å nå julesalget.
4. Final Fantasy VII Remake (PS4: 2020)
Første gjenskapte del av originalen fra 1997 ble tilgjengelig i vår, og endelig har vi fått mulighet til å gjenoppleve storbyen Midgar i all sin industrielle pryd. Spillet har fått store oppussinger på alle fronter, og spesielt kampsystemet har blitt kjappere og mer action-basert, uten at det helt river seg løs fra sine jRPG-røtter. Resultatet er et livlig og moderne spill fra nåtiden, heller enn det litt treige, nostalgiske blikket inn i fortiden gjenskapelser ofte ender opp med å være.
Man kan sette spørsmålstegn ved spillets narrative retning og de innlagte tidtrøytene, men første episode føles uansett som en autentisk fordypning av originalutgivelsen som samtidig lykkes med å være relevant i et moderne spillmarked. Episodens høye nivå av kvalitet på alle plan vitner til arbeid fylt med både nyskapende iver og unektelig kjærlighet for kjernematerialet, noe som gir store forventninger til de kommende episodene.
3. Monster Hunter World: Iceborne (PS4, Xbone: 2019, PC: 2020)
Monsterjakt sto høyt i kurs på listen for 2018, og i år har det fått en ny vår takket være PC-utgivelsen av tilleggssettet Iceborne. Utvidelsen ble utgitt på konsoll allerede i fjor høst, men først i januar i år ble det tilgjengeliggjort for oss som foretrekker spill på PC. Iceborne byr på ny historiedel i vakre, snødekte omgivelser, men det er de nye spillmekanikkene, de nye utfordringene og de nye monstrene vi ihuga monsterjegere har gledet oss mest til.
Som før nevnt er Monster Hunter-spillene i sitt ess når de nytes sammen med andre. Nå i karanteneåret 2020 har nettmøter blitt mer populære enn noen gang, så hvorfor ikke kombinere den digitale vennefjasingen med herlig morsom monsterjakt? Ta på deg hodetelefonene, ring opp vennene dine, ta spillkontrolleren fatt, og ta opp kampen mot kjempebeistene sammen med din digitale kohort!
2. Hades (Windows, MacOS, Switch: 2020)
En spillopplevelse kan grovt inndeles i de tre delene lyd & bilde, gameplay, og fortelling. Gode spill makter som oftest kun å dekke to, men en ytterst sjelden gang får man privilegiet av å oppleve et som treffer så ettertrykkelig på alle tre.
I Hades beveger hovedpersonen Zagreus seg lydig og kjapt, og er en fryd å kontrollere. Roguelite-modellen, kombinert med variert gameplay gjennom våpenvalg, er noe som selv uten andre faktorer kunne ha gitt Hades mangfoldige timer med liv. Det som virkelig trekker deg videre er fortellingen, som med sine spenningstopper frister deg til å spille "bare en kjapp runde til", om igjen og om igjen.
Men hva ville vel spillet vært uten stemmeskuespillernes prestasjoner og Darren Korbs fantastiske musikk? Samtalene mellom beboerne i underverdenen er velskrevne og godt levert, og fortellingen, som først gir inntrykk av å være et typisk ungdomsopprør, viser seg snart gjennomsyret av tunge og inderlige dilemmaer, og at selv gudene, i all sin overmenneskelighet, har ytterst menneskelige problemer å stri med.
Med Bastion viste Supergiant Games at de er kløppere til å fortelle gode historier, og mens Transistor og Pyre ikke traff like godt for meg, er Hades en triumf på alle fronter.
1. Outer Wilds (Windows, PS4, Xbone: 2019)
Underfundig opplevelse i et søtt, lite solsystem, hvor man skal forsøke å løse en rekke mysterier: hva skjuler seg der ute i verdensrommet? Hvorfor døde den forhenværende romsivilisasjonen ut? Og hvorfor er akkurat du låst i en uendelig tidsloop?
Outer Wilds lar deg utforske et variert solsystem i sin helhet, og hvert himmellegeme kommer med egne mysterier, opplevelser – og skremmende utfordringer. Spillet faller løst innenfor skrekk-sjangeren, for er vi ikke alle egentlig redd for å bli fortapt i det endeløse, kalde verdensrommet? Eller å dykke dypt ned i ukjente hav? Eller å forsøke å navigere kaotiske underjordiske tuneller som sakte fylles av sand …
Opplevelsen Outer Wilds er verdt hvert sekund. Spillet tar oss med på en reise fylt med fryd, gru, forbauselse og åpenbaringer, og klarer på fantastisk vis å kombinere gleden og uhyggen man føler i møte med det ukjente. Hvis du ser etter et sjarmerende forsvinningsmysterium som snuser innom tidsreisetematikk og kvantemekanikk, vil dette være vel anvendt tid.
Outer Wilds er ikke spillet som har tatt mest spilletid i år, men det er utvilsomt opplevelsen som har satt seg mest igjen som noe nytt og annerledes. There is no such thing as a new idea, sa Mark Twain, og mens det kanskje stemmer at alle idéer bygger på eksisterende impulser, er Outer Wilds et bunnsolid bevis på hvor fantastisk spillmediet er som formidler av narrativ på nye og begeistrende måter.
BEST OF: eldre
Best of '18: Gårsdagens fremtid
Best of '17: Alternative fakta
Best of '16: Med lysets hastighet
Best of '15: Velsmakende vemmelig