Hopp til hovedinnhold

Ubehagelig film og litteratur

Hvorfor velger vi å lese ubehagelige og forstyrrende bøker, og se filmer med vanskelige temaer? Er det en måte å oppnå katarsis; at et ubehagelig verk kan rense følelsene våre? At vår egen frihet blir mer nærværende ved å betrakte andres misère? Eller er det rett og slett fordi de provoserer frem reaksjoner i oss som kjennes ekte? Her anbefaler vi et utvalg filmer og litteratur, som røsker i sjelen.

Publisert: 01.02.24. Av: Silje Solsvik, Joanna Pacula og Vibeke Garrod.

 

Lilja 4 Ever av Lukas Moodysson

Svenske Lukas Moodysson fikk internasjonal oppmerksomhet med sin filmdebut Fucking Åmål fra 1998 som vant mange priser - og folks hjerter. Han fulgte opp med Tilsammans som også ble en publikumssuksess, og det var derfor noe overraskende at hans neste film ble en så dyster affære som Lilja 4-ever.

Den handler om den unge estiske jenta Lilja, som har drømmer om et bedre liv i et vestlig land sammen med sin mor. Disse drømmene knuses raskt da moren stikker av, og Lilja blir overlatt helt til seg selv. Hun havner i trafficking-helvete og det er grimt, grusomt og groteskt, dette er en feelbad-film som allikevel er svært viktig, og som viser hvordan mennesker blir behandlet som varer som kan kjøpes og konsumeres.

(Finnes også på Filmoteket)


Funny Games av Michael Haneke

Østerrikeren Michael Haneke har laget mange ubehagelige filmer, og Funny Games sjokkerte da den kom i 1997. Filmen ble vist under filmfestivalen i Cannes, og mange i publikum buet eller forlot salen. Funny Games handler om en familie som skal tilbringe en perfekt helg på landstedet sitt, men blir etter kort tid oppsøkt av to hvitkledde unge menn som banker på for å spørre om å låne noen egg. De er høflige og ordentlige, men det er noe som ikke stemmer. Det starter uskyldig, går over til å bli ubekvemt, og ender med å bli ekstremt ubehagelig.

Haneke kritiserer vold, ved å bruke vold. Virkemidlene er mange, filmen er selvrefleksiv, skuespillerne henvender seg direkte til seerne, vi kan påvirke handlingen? Selv om filmen er sterk kost får den oss til å ville diskutere: hvorfor ser vi på vold, og har vi selv et ansvar for at vold brukes som underholdning?


Natt og Tåke av Alain Resnais

Denne dokumentarfilmen varer bare en drøy halvtime, men er noe av det mest ubehagelige som er festet til film. Hovedsakelig fordi dette ikke er fiksjon. Filmen inneholder arkivopptak fra konsentrasjonsleirene i Auschwitz og Majdanek, som de allierte fant etter at 2. verdenskrig var slutt. Vi ser den forferdelige behandlingen av fanger, hauger med lik, medisinske eksperimenter og generell ondskap. Alain Resnais lagde Natt og Tåke i 1955, relativt kort tid etter Holocaust. Ved å blande bilder av de øde, etterlatte landskapene i konsentrasjonsleirene, med grufulle scener fra krigen, oppnår filmskaperen å hamre inn i sjelene våre: vi må aldri glemme.

(Finnes også på filmoteket)


Vi må snakke om Kevin av Lynne Ramsay

Britiske Tilda Swinton spiller hovedrollen i denne filmen, og hun er veldig god til å spille karakterer som er skjøre og delikate, hjemsøkte og forstyrret, men hvor hun allikevel innehar en styrke og er proaktiv. I denne fortellingen er hun mamma, men ville hun egentlig bli mor? Hennes forhold til sønnen er mildt sagt komplisert. Det viser seg at sønnen Kevin har utført en forferdelig handling, som vi etter hvert blir kjent med. Vi følger Kevin i ulike stadier av oppveksten, og spørsmålet “født sånn eller blitt sånn?” er noe moren prøver å finne ut av. Både Kevin og hans mor har store problemer med samspill og følelser, og i bakgrunnen finner vi en far som nesten er helt fraværende. Filmen er basert på en roman av den amerikanske forfatteren Lionel Shriver.

(Finnes også på Filmoteket)


Holiday av Isabella Eklöf

Debutfilmen til svenske Isabella Eklöf fra 2020 er en rå og iskald affære som kan være utfordrende å ta del i. Vi treffer den unge og vakre kvinnen Sascha, en golddigger som lar seg utnytte av sin kriminelle kjæreste Michael. Sascha kommer ned til hans feriehus i syden, hvor de lever i sus og dus og omgir seg med andre kriminelle typer. Dop og penger står i fokus, mennene er steinharde og kvinnene er blåøyde og naive, objekter som kan eies, brukes, og kastes. Sascha vet at hun lever farlig her, den psykiske og fysiske volden er en del av hverdagen, men hun velger allikevel å bli værende. Hvorfor? En dag hun er i båthavnen treffer hun en mann med godt hjerte, som kan bli hennes vei ut. Tar hun risikoen?

Et par ubehagelige scener i filmen gir den 18-årsgrense, noe som er en grei advarsel.


Tvillingenes dagbok av Agota Kristof

Tvillingenes dagbok er en bok som setter stemningen fra første side. Stemningen er både ubehagelig og merkelig og gjør meg som leser veldig nysgjerrig. Hvem er disse to rare tvillingguttene som plutselig en dag blir forlatt av sin mor på trappen til bestemor på landet?

Krigen herjer, og moralsk forfall regjerer i den lille landsbyen der bestemoren bor. Hun er skitten, fæl, og ikke akkurat kjærlig mot barnebarna sine. Hun ønsker derimot at de skal forstå at livet ikke er enkelt. De to guttene lærer seg å systematisk tåle fysisk og psykisk smerte gjennom ulike øvelser.

Til tross for det sterke innholdet er skrivestilen til Kristóf svært nøktern. De mest alvorlige hendelser bare skjer uten noe særlig om og men. Dette gjør leseopplevelsen enda sterkere. Tvillingenes dagbok er første bok i en trilogi.


Hun ba om det av Louise O´Neill

Etter en fest våkner Emma opp utenfor sitt eget hus i svært dårlig forfatning. I etterkant publiseres det en rekke bilder av henne naken sammen med noen av de lokale fotballheltene der hun er tydelig bevisstløs, mens de utfører nedverdigende og seksuelle handlinger mot henne.

Emma fremstår usympatisk og manipulerende selv mot sine nærmeste venner. Kvelden bildene ble tatt, er hun svært lettkledd, beruset og flørter med de senere anklagede guttene. Denne settingen gjør det noe utfordrende for de utenfor å forstå.

Beskrivelsene av bildene fra den aktuelle kvelden er ganske vage, men gir oss likevel nok. Utnyttelsen og nedverdigelsen gjør vondt å lese. Etterdønningene i lokalsamfunnet skaper splittelse og får en kanskje til å lure på om det er verdt det for Emma å ta opp kampen.

Prisbelønt roman som røsker i og vekker sterkt ubehag hos leseren.


Det jenter er lagd av av Elana K. Arnold

Da jeg var fjorten, sa moren min til meg at det ikke fantes noe som het ubetinget kjærlighet. “Jeg kan slutte å elske deg når som helst". Slik starter historien om Nina.

Gjennom tilbakeblikk fra en ferietur med moren, og historier Nina skriver for et engelskprosjekt, utforskes kvinnen og kvinnekroppens historie. Hvordan den både har blitt dyrket, utnyttet og misbrukt.

Det problematiske mor og datter-forholdet står sterkt igjen etter å ha lest denne boken. For Nina tror på moren. Når hun blir dumpet av kjæresten bryter hun sammen. Hva er hun hvis hun ikke er noen sin kjæreste?

Det jenter er lagd av er en krevende, mørk og kraftfull bok skrevet for ungdom. En litt forvirrende oppbygging og grafiske beskrivelser av både sex og vold mot dyr og mennesker er med å gjøre det til en ubehagelig leseopplevelse.


Lolita av Vladimir Nabokov

Er dette den mest ubehagelige bok i litteraturhistorien? Denne klassikeren kan sjokkere like mye i dag som den gjorde når den ble utgitt i 1955. Historien fortelles av en middelaldrende akademiker Humbert Humbert. Under et av Humberts litterære opphold blir han fascinert av sin daværende husverts datter, tolv år gamle Dolores Haze. Han kaller henne for Lolita, eller Lo. Etter at Dolores’ mor dør i en ulykke blir Humbert Humbert jentas eneste verge. I tiden som følger reiser “far og datter” med bil, fra motell til motell, gjennom hele USA. Det som begynner som Humberts lykkeligste øyeblikk tar etter hvert en tragisk vending.

Boken kan leses som en studie av begjær og makt, og stiller spørsmål om grensen mellom kjærlighet, ondskap og galskap.


Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg

Romanen tar utgangspunktet i Sveriges mest kjente uløste drap. En kvinne drepes på en særlig brutal måte og den parterte kroppen hennes blir funnet i en koffert. Hvem var hun? Hva skjedde i det siste døgnet av hennes liv? I et vakkert, poetisk språk og korte avsnitt tar Sara Stridsberg oss nærmere den unge kvinnen – hennes lengsel, begjær og nytelser.

Boken begynner med selve dødsøyeblikket, men strekker seg i tid før og etter døden. Vi følger hovedpersonens lyse og mørke minner som smelter sammen i en eksperimentell fortelling og berører leseren på en helt fundamental måte.