Eksempel på xml-fil
av Kari Mestad
—
sist endret
2018-12-19T13:43:00+02:00
eksempelfil.xml — 14 KB
Fil-innhold
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <!DOCTYPE TEI PUBLIC "-// NSL Norge //EN" "NSL_tei_xinclude.dtd"> <TEI xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://www.tei-c.org/ns/1.0" xml:id="BOB_FORFATTER_VERK"> <teiHeader> <fileDesc> <titleStmt> <title> Kodeworkshop </title> </titleStmt> <publicationStmt> <p>Publiseres som digital tekst av.</p> </publicationStmt> <sourceDesc> <p>digibok_XXXXXX (fra Nasjonalbiblioteket/Bokhylla.no 2013).</p> </sourceDesc> </fileDesc> <revisionDesc> <change xml:id="ENW" who="ENW" when="2013-09-04">Kodet testfil i TEI P5 XML. Validert.</change> </revisionDesc> </teiHeader> <text xml:id="FORFATTER_VERK_tekst" type="novel"> <front> <div> <head type="main">Om utgivelsen</head> <p rend="noIndent"> Teksten følger førsteutgaven av <hi rend="italic">Boktittel her</hi> (årstall). Digitaliseringen er basert på fil mottatt fra Nasjonalbiblioteket. Teksten er konvertert og korrekturlest av deg som lager e-bok. <!-- Legg inn en merknad om hvor innholdsmaterialet stammer fra --> </p> <p rend="noIndent"> Dette verket har blitt identifisert som fri for kjente opphavsrettsbegrensninger, inklusive alle nærstående rettigheter. Du kan kopiere, endre, distribuere og fremføre verket, også for kommersielle formål, uten å spørre om tillatelse. <!-- Legg inn en merknad her om du ønsker å publisere uten opphavsrettsbegrensninger --> </p> </div> <div type="illustration"> <figure> <graphic url="bilde.jpg"/> <!-- legg inn en illustrasjon her om du ønsker det i innledningen av boken --> </figure> </div> <div> <head type="main">Om forfatteren</head> <p rend="noIndent">En liten innledning om <hi rend="bold">forfatteren</hi>av verket.</p> </div> <div> <head type="main">Om <hi rend="italic">selve boken</hi></head> <p rend="noIndent">Skriv litt om selve boken</p> </div> <titlePage type="main"> <byline> <docAuthor>FORFATTER NAVN </docAuthor> </byline> <docTitle> <titlePart type="main">BOKTITTEL</titlePart> </docTitle> <docImprint>EVENTUELL FORLAG</docImprint> <docDate>UTGIVELSESÅR</docDate> </titlePage> </front> <body> <!-- Eksempel på koding av roman: --> <div type="part" n="1"> <head type="main">FØRSTE DEL</head> <head type="sub">FREMMEDE I MOSKVA</head> <div type="chapter" n="1_1"> <head>I</head> <p>EN likvogn trukket av en utmagret, tungt slitende hest kom kjørende langs floden. Kisten var dekket med et rødt klæde. Bak vognen kom følget: en mann og to små barn. Nå utpå formiddagen var den sortgrå vintertåken spedd ut til et slags blekt lys. Som et malt teppe uten dimensjoner av rum gled Kremlmuren bortover; på den andre siden endte gaten i rekkverket ned mot floden, som lå islagt, men med en åpen råk et stykke utpå, hvor frostrøken hvirvlet over strømmen. Den andre elvebredden var usynlig i skodden.</p> <p>Den brede gaten, hvor sneen lå i flekker på asfalten, var folketom; av og til skranglet en overfylt sporvogn forbi. Det lille liktoget trasket fremover mot en skumring som vek langsomt baklengs foran hestemulen. Alle tre var trette, bleke og magre, med dårlige klær. Mannen ropte noe til kusken; vognen stanset. Faren løftet begge barna op på kisten. Hesten prøvde å få vognen i gang, hovene glapp mot det isete gatelegemet; piskeslagene som smalt over det kjempende, redde dyret, var del av kampen, gitt i samme angst og anspennelse, for at hesten ikke skulde styrte. Mannen satte skuldrene mot likvognen; til slutt rullet den videre. Barna satt på kisten mens de så tause og alvorlige fremfor sig. Mannen gikk alene bak den døde.</p> <p>Leonard Ashley, som kom gående på fortauet langs elven, innhentet likvognen og øket farten for å komme fort forbi og ved en større fysisk anstrengelse å få slettet av tankene dette uutholdelige billedet som han allikevel stod så maktesløs over.</p> <p>Han hadde ennå et stykke igjen før han var i hus. Av og til passerte han en sporvognsholdeplass, hvor en flokk urørlige, tålmodige skikkelser ventet på en cement-øy ute i tåken. De fleste var bønder, med grågule skinnpesker, vatret over brystet som bløte svømmebelter. Ashley hadde engang prøvd å kjøre med sporvognen; hurtig var han blitt skrudd fast inne i midtgangen av en tung, tett menneskehop som luktet ramt. Mange hadde smurt sig inn med nellikolje mot flekktyfus, for å holde borte lusen som bar smitten. Vinduene var hvite av tykk is, med små åndehull som folk pustet klare når de skulde se ut. Det var som en reise under havet.</p> <p>Mens han nå hurtig gikk langs Moskvafloden, nærmet han sig et nytt stoppested. En sporvogn kom kjørende ut av tåken; foran sig sopte den en liggende skikkelse bortover jorden. Mannen var ved full bevissthet; han lå og så op i den grå luften, med et resignert uttrykk i ansiktet. Bakhodet blev gnurt mot sneen og asfalten. Hele menneskeflokken på holdeplassen stod og stirret på mannen som blev slept bortover mot dem, halvt under hjulene. Det var ikke en trekning å se i de tunge ansiktene, ingen rørte sig. Ashley merket selv hvorledes kulden og gråheten måtte ha sløvet hans reflekser; før han fikk sprunget frem, hadde vognføreren slått bremsene på. Sporvognen stanset. Den overkjørte reiste sig langsomt. Den ene foten var gjennemtrukket av blod. Han ropte ikke op. Det var en bonde som øiensynlig betraktet dette som en rimelig hendelse når han var i Moskva. Han haltet bort uten å ha sagt et ord. Det dryppet litt blod ned på sneen.</p> <p>Noen minutter senere var Ashley fremme. Da han sakket farten, dukket likvognen straks op i hans bevissthet. – Jeg skulde ønske revolusjonen hadde funnet en ny måte å betrakte døden på, tenkte han, for eksempel i glede, gjerne med dans foran kisten. Men klimaet er i så måte kanskje ikke det beste.</p> <p>Med den gode følelsen av å være kommet hjem, gikk han inn på biblioteket.</p> <lb/> <p>Det var fullt besatt inne i lesesalen; unge menn og piker satt tett i tett langs de rødbrune bordene. Siden Ashley var gjest og utlending, var det reservert en plass til ham. Alle satt med overfrakker eller skinnjakker på; ånden stod hvit ut av munnen på dem. Det var ildet i ovnen, men ikke meget. Hvis en nykommer som ikke Visste bedre, reiste sig og gikk bort for å legge en øse på, hastet den gamle bibliotekaren, Pavel Petrovitsj Sarodin, forferdet bortover gulvet fra sin plass og minnet ham hviskende om brandfaren og at her var en av de mest uerstattelige håndskriftsamlinger i verden, folkets eiendom. Så blev det stille igjen.</p> </div> </div> <!-- Eksempel på koding av dikt: --> <div type="part"> <div type="poem" n="1"> <head type="main"> <ref type="contents" target="contents_2" xml:id="chapter_2">17. MAI 1940</ref> </head> <lg> <l>I dag står flaggstangen naken</l> <l>blant Eidsvolds grønnende trær.</l> <l>Men nettopp i denne timen </l> <l>vet vi hva frihet er.</l> <l>Der stiger en sang over landet</l> <l>seirende i sitt sprog</l> <l>skjønt hvisket med lukkede leber </l> <l>under de fremmedes åk.</l> </lg> <lg> <l>Det fødtes i oss en visshet:</l> <l>frihet og liv er ett, —</l> <l>så enkelt, så uunnværlig</l> <l>som menneskets åndedrett.</l> <l>Vi følte da trelldommen truet</l> <l>at lungene gispet i nød</l> <l>som i en sunken u-båt …</l> <l>Vi vil ikke dø slik død.</l> </lg> <lg> <l>Verre enn brennende byer</l> <l>er den krig som ingen kan se,</l> <l>som legger sitt giftige slimslør </l> <l>på bjørker og jord og sne. </l> <l>Med angiverangst og terror </l> <l>besmittet de våre hjem. </l> <l>Vi hadde andre drømmer </l> <l>og kan ikke glemme dem. </l> </lg> <lg> <l>Langsomt ble landet vårt eget,</l> <l>med grøde av hav og jord, </l> <l>og slitet skapte en ømhet, </l> <l>en svakhet for liv som gror.</l> <l>Vi fulgte ikke med tiden, </l> <l>vi bygde på fred, som i tross, </l> <l>og de hvis dåd er ruiner </l> <l>har grunn til å håne oss.</l> </lg> <lg> <l>Nu slåss vi for rett til å puste. </l> <l>Vi vet det må demre en dag </l> <l>da nordmenn forenes i samme </l> <l>befriede åndedrag.</l> <l>Vi skiltes fra våre sydpå, </l> <l>fra bleke, utslitte menn. </l> <l>Til dere er gitt et løfte: </l> <l>at vi skal komme igjen.</l> </lg> <lg> <l>Her skal vi minnes de døde </l> <l>som ga sitt liv for vår fred, </l> <l>soldaten i blod på sneen, </l> <l>sjømannen som gikk ned. </l> <l>Vi er så få her i landet; </l> <l>hver fallen er bror og venn. </l> <l>Vi har de døde med oss,</l> <l>den dag vi kommer igjen.</l> </lg> </div> </div> <!-- Eksempel på koding av skuespill: --> <div type="act" n="1"> <head type="main">FØRSTE AKT</head> <stage>En kiste, dekket av et norsk flagg med krans av tang og siv: Den falne norske sjømann. Orkestret spiller «Syng mig hjem». Musikken sprenges plutselig i vill dissonans, som en eksplosjon. Årstallet «1917» flammer imot oss.</stage> <stage>Teppet går til side.</stage> <div type="scene" n="1_1"> <head type="main">I</head> <stage>Skibsrederkontoret. Høit over havnen, med fredelig sollys strømmende inn vinduet. Ditlef S. Mathiesen står, der hvor kisten sank, i full utfoldelse, frodig og robust, omkring 35 år. Han snakker bred dialekt, som uttrykk for gemyttlig suverenitet.</stage> <stage>Sekretæren, frøken Berents, sitter og følger ham med øinene, diskret hengivent.</stage> <sp> <speaker>DITLEF</speaker> <p>Når utløper certepartiet for «Vargefjell», frøken Berents? Sjette mars, ka?</p> </sp> <sp> <speaker>FRØKEN BERENTS</speaker> <p>Ja.</p> </sp> <sp> <speaker>DITLEF</speaker> <p>Og for «Blåeggen» – tiende?</p> </sp> <sp> <speaker>FRØKEN BERENTS</speaker> <p>Ja.</p> </sp> <sp> <speaker>DITLEF</speaker> <p>England har rekvirert de begge til fart mellem Newcastle og franskehavnene. 45 shilling, det e ikkje nokke å si på det! Dernere blir tonnasjemangelen verre for hver dag. Igår gikk «Ole Viig» på en mine, og idag hører eg at Birgeren sin nye e blitt torpedert, åtte mann strøk dessverre med. Det skulde ikkje undre meg om fraktene snart kommer op i femti shilling. Ikke det spor.</p> <p>Eg vet der e de så betenker seg på å sette skibene sine i den farten. Men eg mener: Vi har forpliktelser som sjøfarende nasjon. Og dét vet De – eg har aldri vært redd for å ta en risiko.</p> <stage>Stanser ved vinduet:</stage> <p>Kor skjønt det e idag! Denne våren <emph>før</emph> våren – den finnes bare her. Ingen andre steder i verden. Tror De ikkje gartneren sendte inn sneklokker fra haven på Milde i dag. De kan tro eg e blitt gla i det stedet, frøken Berents. Alle de andre landstedene mine kan De få beholde for meg. Eg må se havet. Gammelt sjømannsblod, ser De! Og De kan tro barnene trives derute! De må komme ut en dag, når barnene e der, og leke med de. Ja, va det ikkje for det at De va så uundværlig på kontoret, så sa eg til Dem: legg Dem til barn, frøken Berents. Det e no det beste på jorden!</p> <stage>Han har satt sig, trommer fornøid på bordet.</stage> <p>Femti shilling for tonnet. De e ikkje dårlig, ka? Kan De huske – før krigen va vi gla om vi fikk fire. Det e et eventyr vi e med på. Rett og slett et eventyr. Det gjelder bare ikkje å tape hodet. Og det må eg si at disse folkene i Matros- og Fyrbøter-unionen gjør. Forlange, forlange, tenker de på ant? Kor bærer det hen? De skulde hørt ka min bestefar fortalte dengang da han var til sjøs. Det va andre greier, det.</p> <p>Misforstå meg ikkje! For eksempel et tillegg på to kroner dagen for mannskap som går i faresonen har eg ingenting imot. Eg vil gjerne gi de den påskjønnelsen selv om det kan komme te å løpe op.</p> <p>Men en lønnsforhøielse for matroser fra 70 til 120 kroner måneden <emph>plus</emph> 25 pct. dyrtidstillegg! Det kan gå i dag, men ka vet vi om morgendagen? Usikkerhet på alle kanter. Der e ikkje tider til det. Skriv inn at eg ser på det med stor skepsis.</p> <p>Eg liker Dem ikkje frøken Berents! Blek om nebbet! Vårluften, ka? No ska eg si Dem én ting, og De <hi rend="italic">ska</hi> være lydig: Når eg reiser til Kjøbenhavn, reiser De til Geilo og hviler Dem ut. Her er 300 kroner. Spar ikkje på nokke; eg vé at De skal ha det <emph>riktig godt</emph>.</p> </sp> <sp> <speaker>FRØKEN BERENTS</speaker> <p>Å, det er så altfor meget –</p> </sp> <sp> <speaker>DITLEF</speaker> <p>Hyggelig å kunne gjøre Dem en glede. Å ha anledning te det.</p> </sp> <sp> <speaker>FREDDY</speaker> <stage>Ditlefs svoger kommer inn. Han er samme alder som Ditlef, pen, distingvert, engelsk snitt.</stage> </sp> <sp> <speaker>DITLEF</speaker> <p>God aften, Freddy. Ja no kan De bare gå, frøken Berents.</p> </sp> <sp> <speaker>FRØKEN BERENTS</speaker> <stage>går.</stage> </sp> </div> </div> </body> </text> </TEI>