La Norge fylle vårt hjerte!
Hører du landets sang?
Lytt til en liten tone,
det er din egen klang!
Du er ikke lenger ensom,
når skodden trykker deg ned.
Seil vekk på sangen om Norge,
i den er vi alle med.
NORDAHL GRIEG.
Nordahl Grieg hadde mot slutten av 20-tallet flere henvendelser om å skrive åpningskantater for store kulturarrangement. Et eksempel er hans prolog til teatrets markering av 100-års jubileet for Ibsen i 1928. Et annet er hans kantate til Landsutstillingen i Bergen samme år. Gran Bøgh var primus motor for landsutstillingen og i tillegg til å be den unge Grieg skrive kantaten, ba han den bergenske komponist og musikalske tusenkunstner Sverre Jordan om å skrive musikk til kantaten. Utstillingen skulle åpne 25. mai, men Griegs tekst forelå ikke før i januar. Sverre Jordan kommenterer dette i sin selvbiografi slik:
"Men for en tekst og for en oppbygning til kantatens sjette del, fedrelandshymnen «La Norge fylle vårt hjerte» - som i utgave for mannskor har vunnet seg en plass i norsk korlitteratur. Inspirasjonen fra det herlige diktverk muliggjorde at skissen lå ferdig i løpet 3 uker, så da Nordahl Grieg i mars kom til Bergen fra Bosekop kunne jeg forespille ham det ferdige arbeid. Hans begeistring betød for meg så meget mere enn en fagmusikers ros. Sigarettstumpene steg i askekoppen mens han på sin litt stakkatoaktige måte stadig utbrøt: «P—P—pinedød, det er utmerket, - akkurat slik jeg ville ha det,» fulgt av det lille karakteristiske rykk i skulderen som han ofte fikk når han var ivrig. Hans litt nonsjalante og sleivete kroppsføring gjorde at han virket høyere enn han egentlig var. Men hans plastiske bevegelser røpet alltid skjønnånden.
Hva var det som gjorde at alle som kom i berøring med Nordahl Grieg straks følte seg som hans venner? Mon det ikke skyldtes hans lyse, ungdommelige begeistring, hans impulsivitet og rettferdighetsfølelse. Kanskje også begrepet ”gutten i mannen”, som ikke bare behøver gjøre inntrykk på kvinner. Først hadde han erobret oss kunstnere med romanen "Skibet går videre" som jo vakte stor røre, så med de dramatiske arbeider og sin herlige diktsamling "Norge i våre hjerter". Senere kom jo hans stolte – både menneskelige og dikteriske innsats under krigen”
Sverre Jordan fikk også en del med Grieg å gjøre gjennom sin stilling som kapellmester på Den Nationale Scene med musikkutvalget til flere av skuespillene, også uroppførelsene. I bibliotekets rikholdige brevsamling etter Sverre Jordan finner vi to brev fra Nordahl Grieg. Her refereres til samtaler de hadde om videre samarbeid, bl.a. nevnes det planer om å lage en barnekomedie.
Jordan skriver videre i selvbiografien: ”Men det er jo først og fremst som lyriker denne Wergelandssønn vil leve. Og lyrikken fornekter seg aldri hos ham. Se bare hvor den titter frem selv i et realistisk skuespill som ”Vår ære og vår makt” med den fine menneskepsykologi, for eksempel i Lilians replikk om våren ”med den fine tynne tonen i luften” og i de skjønne strofer han lar kvinnen si i avslutningsmonologen”.
Kantaten til landsutstillingen fikk sin urframførelse på Festplassen, med stort orkester og kor, konge og dronning tilstede, men ”nordenvinden tok lyden og førte den fra tilhørerplassen og kongetribune i den motsatte retning over Lungegårdsvannet ”. Et ikke ukjent fenomen i Bergen. Kantaten ble forberedt til oppførelse i Drammen i et av de første krigsårene, men den ble stoppet da et nazistisk medlem i orkesteret sladret. I oktober 1945 ble kantaten fremført i samme by.
Nordahl Grieg kom ofte hjem til Sverre Jordan, ikke minst i perioden i 1935 da han skrev ”Vår ære og vår makt” og kjærligheten mellom ham og hans senere hustru skuespillerinnen Gerd Egede Nissen begynte å demre. Han ble aldri sittende lenger enn til midnatt. Da gikk han hjem til sitt rom på hotell Rosenkrantz og skrev på skuespillet med en niste bestående av sigaretter og sterk kaffe. Neste morgen ble de nyskrevne scener diskutert med teatersjefen og regissøren Hans Jacob Nilsen. Jordan forteller også at da Grieg skulle skrive scenen i husvilleherberget, la han seg inn på frelsesarmeens herberge i Bakkegaten.
I 1957 fikk Jordan i oppdrag fra NRK å sette musikk til Griegs store dikt ”Kongen”.
Brev vi har skannet:
Bosekopp 7/2 – Finmark
Kjære herr Sverre Jordan!
Hjertelig takk for Deres Brev som laa og ventet paa mig da jeg forleden kom frem hit. Jeg skrev straks til Gran Bøgh og ba om at bli underrettet og tat med paa raad, hvis der opstod noen forandring m.h. til Thomassen. Jeg tror nemlig at han er den eneste av mandfolkene som kan gjøre det. Men i tilfelde han ikke vil, tror jeg det er riktigst at oppgi tanken paa en mand til at recitere, særlig naar vi i det … kjøn ha en saa ypperlig recitatrise til musikledsagelse som fru Blanc, jeg husker i beundring baade Bergljot og Feberdigte. Som De kan forstaa gleder det mig overordentlig at Deres musikk er saa langt fremskredet. Efter hva vi hørte, tror jeg paa forhaand at kunne lykønske Dem paa det hjerteligste.
Med de beste hilsener
Deres Nordahl Grieg
Barbizon, le 2 mai 1930
Kjære Sverre Jordan,
Gjennem min mor hørte jeg at De hadde vært så elskværdig at ville ta mig med på Harmoniens 17 mai matiné; dette hadde vært stor stas og ingenting vilde jeg heller, men desværre kommer jeg nok ikke hjem før senere på sommeren.
Her er fin nu, jeg bor i en liten landsby fem mil utenfor Paris, og her er varm, strålende vår, med et dryss av lerkesang over huset fra morgenen av, og nu mot kvelden begynder gjøken i skogkanten; jeg går ofte og tænker på barnekomedien vår, et eventyr måtte det helst være, det skulde være forfærdelig morsomt! Måtte Gud i ikke alfor fjern fremtid gi mig det nødvendige barnlige sind!
Hjertelig hilsen til Dem og Magda Blanc Jordan
Deres Nordahl Grieg
