Hopp til hovedinnhold

Ung må verden ennu være

En hyllest til den stålsatte sosialisme. Spenningen mellom troen på fremtiden og frykten for fortiden preger, og forårsaker en aksept for ekstreme virkemidler.

Ung må verden ennu være er Nordahl Griegs andre roman. Boken kom ut på senhøsten i 1938 og er en skildring av datidens høyaktuelle politiske utvikling i Europa, med vekt på kommunismens utvikling i Sovjetunionen og den spanske borgerkrigen. Den er bredt anlagt, med et stort persongalleri, som tegner opp et kart over datidens politiske landskap. Gjennom en fortelling i høyt tempo maktet Grieg å dramatisere de ideologiske og filosofiske konfliktene som lå bak tidens eksplosive politiske situasjon.
Boken har vært – og er – kontroversiell, siden den var ment fra Griegs side å være et forsvar for Sovjet i en tid da mange som hadde sympatisert med revolusjonen vendte Sovjet ryggen som følge av de skremmende Moskvaprosessene. Samtidig var det kanskje viktigere for Grieg å peke på det uholdbare i de liberale borgerlige demokratienes posisjon, som han mente delvis var medskyldig i fascismens fremvekst, og som i alle fall sto uten evne eller vilje til å slå fascismen tilbake, for eksempel i Spania.
Ung må verden ennu være er en kompleks bok hvor Grieg forsøker å fange kjernen i det politiske problemet verden sto overfor i møte med fascismen. Var det mulig å fordrive ondskap uten selv å ta i bruk onde midler, og uten å miste seg selv og sin trygge tilværelse?