Borgen, Johan: Lillelord (1955)

av vibecke — sist endret 2017-01-31T12:48:44+01:00
I vår tid med globalisering og spill og lek med identiteter kan kanskje denne romanen som er kalt «en av de mest fullbårne og best fortalte norske romaner i vårt århundre» fremdeles ha noe å si oss?
Johan Borgen

Lillelord

Gyldendal, 1955
Lån

De eldste av oss kan fremdeles huske stemmen til Johan Borgen i «Søndagsposten» og hans treffende kommentarer  i »Mumle Gåsegg» i Dagbladet.  Borgen var en engasjert bidragsyter til samfunnsdebatten i sin tid. Men dagsaktuelle kommentarer til samtiden, uansett slagkraft, går før eller siden ut på dato.

Lider romanen «Lillelord» den samme skjebne? I denne romanen møter vi overklassegutten Wilfred Sagen fra Kristianias beste vestkant. «Lillelord», som han ble kalt, er svært talentfull. Men i jakten på sitt «egentlige» jeg møter han mange snubletråder, han spiller roller og lever et dobbeltliv. Til slutt blir han kanskje fanget i sitt eget garn? Denne jakten på egen identitet og ståsted er spennende lesning.

 

“Men ser du ikke at han likesom krøller seg, hele Mozart, at han krøller seg og kroer seg for å tekkes? Kan du ikke likefrem høre hvordan han kruser for den stolte faren sin, livet ut. Ulykkelig forelsket var han også. Han tillot seg det. Alt var som det skulle med ham.”