Borges, Jorge Luis: Labyrinter (1956)

I disse novellene finner du et land som bare finnes beskrevet med navn i spesielle utgaver av enkelte oppslagsverk, eller i speilbilder. Labyrinter inneholder også et bibliotek med et uendelig antall bøker og en bok med et uendelig antall sider.

Jeg har nettopp skrevet uendelig. Jeg har ikke innskutt dette ordet av retorisk vane. Jeg tror at oppfatningen av universet som uendelig ikke er ulogisk. De som mener det er endelig, påstår at dets trapper og korridorer og heksagoner, bare en fjerner seg tilstrekkelig vil opphøre - en helt absurd oppfatning. De som forestiller seg universet som grenseløst glemmer at bøkenes antall er begrenset. Jeg drister meg til å foreslå følgende løsning på det eldgamle problemet: Biblioteket er uendelig og periodisk. Hvis en evig vandrer skulle krysse det i en hvilken som helst retning, ville han etter noen århundrer gjøre den erfaring at bøkene gjentar seg i samme mangel på orden (som på grunn av gjentakelsen skaper en orden: selve Ordenen). Min ensomhet gleder seg ved dette utsøkte håp.

Oversatt av Finn Aasen (1994)

Lettet, ydmyket og skrekkslagen forstod han at også han var et speilbilde som en annen drømte.