Duun, Olav: Menneske og maktene (1938)

Du blir glad i karakterene hans, selv om de er noen vrangpeiser, og du blir glad i språket hans, selv om det kan synes uvant ved første øyekast. (Det er en viss risiko for selv å begynne å tenke i “duunske vendinger” under lesningen.) Et helt samfunn står i fare for å ødelegges av naturkreftene, Duun lar oss kjenne det på kroppen.

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det.