Eco, Umberto: Rosens navn (1980)

Munken William av Baskerville er 1300-tallets Sherlock Holmes som befinner seg i et kloster i Italia samtidig som flere munker dør på meget mystisk vis. Biblioteket og dets unike samling skal beskyttes, samtidig som morderen må avsløres før toppmøtet mellom pave- og keisermakt. Tiden renner ut og novisen Adso, Williams pennefører og vår forteller, lar oss følge kappløpet på nært hold.

Samtidig med at vi følger etterforskningen og oppklaringen av mysteriet, får vi også beskrivelser av, og informasjon om, middelalderen, med fascinerende innblikk i kirkehistorie og gudstro i datidens Europa.

Dette er en overskuddsroman av en forfatter i storform, og når vi lar Adso lede oss gjennom Rosens navn, må vi skynde oss langsomt. Vel er krimgåten spennende, men boken har på samme tid veldig mye mer.

Oversatt av Carsten Middelthon (1984)

[...] jeg burde jo være klar over at ikke sjelden snakker bøker om bøker som om de snakket med hverandre, men da blir biblioteket enda mer urovekkende. Det er jo stedet for århundrelang mumlende samtale, en uhørlig stille dialog mellom pergament og pergament [...].