Kristensen, Tom: Hærverk (1930)

Hærverk kom ut i Danmark i 1930, og omtales både som en klassiker og kultbok. Det ble skandale da den først kom ut, men det gikk over, og den er nå en selvsagt bok i dansk litterær kanon.

Frykt sjelen og dyrk den ikke
for den likner en last

Veldig kort fortalt handler Hærverk om journalist Jastrau i København på 20-tallet. Han har i noen tid hatt en vanlig tilværelse med kone, barn og jobb ved en av hovedstadens aviser, når han bestemmer seg for å gå i hundene. Han gjør dette gradvis, men med overbevisende besluttsomhet, ved hjelp av anselige mengder alkohol, akkompagnert av jazzen, forvirret av kvinnene han møter, i selskap med andre mer eller mindre alkoholiserte vrak, blant annet på Bar des Artistes. Vi bevitner nedturene, og ser broene han brenner. Stemningen bygger seg opp tett og fuktig, med en eim av lundblom-coctailer og andre katastrofer.

Å fortsette like kortfattet om hvorfor denne romanen er så bra, er ikke lett, men hvis en skal prøve seg: Den er så velkomponert og velskrevet - språket er uttrykksfullt og fyndig, og samtidig presist og elegant. Ikke et ord for mye. Forfatteren har suveren kontroll, og en nydelig poetisk penn.

Samtidig er det levende og sanselig, og tidvis ganske fornøyelig (selv om humoren ikke alltid er så snill). Å lese boken kan antagelig gi promille. Dette er så absolutt før røykelov, hms-møter og lignende begrensninger på “fart og moro”. Og så er det musikken. Musikken er viktig. Jazz, rytmen i musikken, i språket… hvordan dette beskrives kan gjøre enhver av oss litt mer musikalsk.

Asiatisk i velde er angsten.
Den er modnet med umodne år.

Et fascinerende spørsmål er hvorfor Jastrau ønsker å gå i hundene, for han er ikke en mann uten valgmuligheter. Kristensen beskriver dette så medrivende, at en blir sugd inn i Jastraus univers. Nesten hypnotisert må en lese videre, og beskue toget som antagelig kommer til å krasje, med skrekkblandet fascinasjon. Det må gå utfor – eller gjør det det?

Oversatt av Johan Fredrik Grøgaard (1978)