Plath, Sylvia: Glassklokken (1963)

Kanskje burde vi ane uroen allerede fra første side. Men vi blir blendet av Esthers smarte betraktninger av omverdenen, hennes bistre ironi og humor, vi ser en ung forfatterspire med en lysende fremtid. Så følger vi henne videre mot et stadig større mørke - av utenforskap, fortvilselse og depresjon. En utmattende leseopplevelse. Fortellingen har klare paralleller til Sylvia Plaths eget liv.

Oversatt av Mona Lange (1974)

Byen hang i vinduet mitt, flat som en plakat, glitrende og blinkende, men den kunne akkurat like gjerne ikke ha vært der i det hele tatt, så lite hjalp den meg.

Mer om forfatteren