Riverton, Stein: Jernvognen (1909)

Noen lettkledde damer og herrer nyter den absolutte ubeskjeftigelse en varm sommerdag. Det er tidlig i sesongen, og damene lengter etter flere gjester på hotellet, og noe saftig nytt, helst et mord.

Man skal passe seg for hva man ønsker.

Det blir funnet en død mann med med hodet slått inn på veien, og det ryktes at man kan høre jernvognen om natten. Så dukker det opp et lik til samme sted. Den lyse, dirrende stemningen formørkes, og den tilsynelatende enkle fortellingen som er over 100 år gammel, kan fremdeles lure oss på villspor. Plottet utvides og strammes, og stemningen blir mer og mer uhyggelig.

Det er vanskelig å stole på Rivertons detektivhelt Asbjørn Krag. Han jager ikke etter morderen, han søker heller opp små ledetråder, leter etter atmosfærene og de psykologiske mekanismene i samspillet til menneskene rundt. Vi blir usikre på Krag, også fordi det er hovedpersonen i Jernvognen som forteller - en forfatter, og dermed selvfølgelig upålitelig.

Trenger du flere virkemidler enn de Sven Elvestad bruker selv, hør på radioteaterets lydbokversjon, er du på sommerferietur på en øy med øde sletter og skumle myrer, vedder jeg på at du lytter etter jernvognen om kvelden.

Jeg kan se at Deres fingrer skjelver, gaffelen klirrer mot tallerkenen. Jeg så en rykning i Deres ansikt da jeg talte om blodet. Det interesserer meg å legge merke til, hvordan uhyggen griper enkelte mennesker og litt efter litt knekker dem fullstendig.