Jeg jobber mest på dagtid, sånn fra ca. ni om morgenen til tretiden. Men det hender også at jeg driver på utover kveldene. Kommer jeg skikkelig i siget skjer det i blant at jeg blir sittende til langt på natt. Men da ryker jo arbeidsdagen etter, og derfor liker jeg best å bruke arbeidstida til å skrive.
Jeg har skrevet noen skjønnlitterærere barnebøker, men jobber også med faglitteratur. Faget mitt er etnologi, og jeg har spesialisert meg på kysthistorie. Derfor blander jeg ulike typer skriving. Jeg skriver barnebøker, fagbøker for voksne og ulike rapporter. Den faglitterære jobbinga krever ulike typer feltarbeid. Mye av feltarbeidet består i å kartlegge kulturhistoria langs kysten.
Litt om bakgrunnen din?
Jeg vet ikke helt når tid jeg begynte å skrive av fri vilje. Det var nok på ungdomsskolen. Jeg er utdannet cand. phil med hovedfag i etnologi ved Universitetet i Oslo. I tillegg har gått på tekstlinja ved Westerdahls reklameskole i Oslo. Universitetsfag og reklameskole er en ypperlig blanding. Det viktigste jeg lærte på reklameskolen var nok dette med å komme til poenget ganske raskt. Ofte når jeg skriver så driver jeg å går rundt grauten. Det er ikke så farlig å gå rundt grauten hvis man bare er klar over at det er det man gjør. Men etter at jeg har skrevet noen sider bruker jeg mye tid på å stryke ting. Dette med å stryke er kanskje noe av det viktigste jeg gjør når jeg skriver.
Hvilken litterær tradisjon eller familie føler du deg beslektet med?
Jeg kan nesten ingenting om dette med litterære familier, og har derfor problemer med å sette meg inn i et slektskap.
Hva driver deg til å skrive?
Mye av skrivingen min har til nå handlet om å ha det moro. På mange måter er det nok en slags egotripp, hvor jeg får god anledning til å like meg selv når det går bra. Samtidig merker jeg at jeg ved å gi ut bøker stiller meg forholdsvis naken for hogg. Da kan behovet for anerkjennelse i perioder bli litt for viktig. En måte å dempe selvdyrkinga på er å være i gang med nye prosjekter allerede før ei ny bok er kommet ut. Jeg jobber jo både med fagbøker og skjønnlitterære bøker, og har derfor mulighet til å opprettholde et visst trykk med stadig å ha nye prosjekter under arbeid.
Kan du fortelle om noen store skriveopplevelser?
De to Hugobøkene mine har vært veldig morsomme å skrive. Jeg føler på en måte at jeg bare har snublet i dem. Egentlig har jeg problemer med å se at historiene ikke har hatt et liv før jeg fant dem. Jeg håper derfor å kunne snuble i flere slike bøker i framtiden. At det ligger ting rundt omkring som jeg kan finne, og som kan leve sitt eget liv etter at jeg har dyttet dem videre.
Hva betyr biografi og minne for deg i bøkene dine?
Biografi er en sjanger hvor man ofte kan få inntrykk av at forfatteren snakker om sannheter, mens det i virkeligheten handler om bruddstykker av liv. Barneboka mi om Kjell Otto baserer seg på en virkelig person, og er bruddstykker fra hans liv. Fortellingene er gjengitt med stor grad av nøyaktighet både med tanke på fortellingens innhold, og Kjell Otto sitt forhold til livet og omgivelsene hans. Boka er bare på 44 sider og gir derfor bare et lite innblikk i hovedpersonens liv. I prinsippet er det likevel ei fortelling om et liv på lik linje med andre biografier.
Mye av skrivingen min handler om å sette sammen ting som jeg kjenner. Karakterer bygges opp, og henter trekk fra forskjellige steder. Samtidig blir personene i fortellingene tildelt omgivelser de skal opptre i. Etter hvert blir personenes karakterer så tydelige at de får et eget liv. Når fortellingen er kommet så langt kan jeg slutte å hente trekk fra mine egne omgivelser, og i stedet la karakteren bruke det som omgir ham.