Intervju med Randi Folkestad

Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

Jeg er ikke lenger i fast arbeid. Mine siste arbeidsår var ved Stavanger bibliotek. Nå skriver jeg nesten hver dag, men noe udisiplinert når det gjelder tid og tidspunkt.

Kan du fortelle litt om bakgrunnen din?

Jeg har siden jeg lærte å lese i femårsalderen vært en stor forbruker av litteratur. Dette fikk meg til å studere litteratur. Skrivingen ble først brukt i journalistisk sammenheng. Jeg utga en roman i 1985 og fikk en novelle med i en samling i 1994. Jeg har noen refuserte manuskripter bak meg, men gir ikke opp til tross for mine 70 år. I 1987 gikk jeg på forfatterkurset i Bø i Telemark.

Hvilken litterær tradisjon eller familie føler du deg beslektet med?

Jeg føler meg mest i slekt med de episke forfatterne, slike som later til å gjenoppstå innenfor britisk-indisk nyere tradisjon. Jeg tenker særlig på forfatteren som nesten fikk Booker-prisen i fjor, Rohinton Mistry. Tittelen på en av hans tidligere romaner var Balansekunst, en roman jeg synes har alt.

Hva driver deg til å skrive?

Jeg må si at det å skrive gir mitt liv mening selv om det høres noe svulstig ut. Jeg simpelthen elsker å uttrykke meg skriftlig.

Hva betyr biografi og minne for deg i bøkene dine?

Et vanskelig spørsmål. Bruker ikke en forfatter av sine ”minner” når han/hun skriver, uten at dette er biografisk stoff? Sjøl leser jeg biografier med interesse mens jeg samtidig vet at enhver biografi blir forfatterens egen tolkning av personen.