Intervju med Kristi Furubotn

Jeg er utdannet sykepleier, og har tatt spesialutdannelse både i operasjon og anestesi. Arbeider som anestesisykepleier i 75% stilling ved Helse Vest, tidligere Sentralsjukehuset i Rogaland. Jobben innebærer dag, kveld og natt – arbeid, noe som resulterer i at jeg skriver til alle døgnets tider, etter at jeg har handlet og laget mat, kjørt barna til diverse aktiviteter, ryddet etc.

Litt om bakgrunnen din?

Foreldrene mine flyttet mye da jeg var liten, min far arbeidet som ingeniør ved ulike kraftverk; Nordagutu, Strømmen, Tydal, Nesflaten, Sirdal. Jeg har bodd i Haugesund og på Bryne, dessuten har jeg bodd og arbeidet i Kairo og på Vestbredden. Nå bor jeg i Stavanger.

Hva driver deg til å skrive?

Det er vanskelig å svare på hva som egentlig driver meg til å skrive. Litteraturfilosofer og psykologer burde ta seg av slike spørsmål. Jeg har alltid visst at jeg kunne skrive, hvis jeg ville; min mors familie er full av folk som dikter, forteller historier, lager revyer og sanger. Det som virkelig satte i gang skrivingen min, var en halsinfeksjon på nittitallet, en laryngitt. Jeg mistet stemmen i et halvt år, og satte meg foran en bærbar PC for å unngå å bli sprø. Endorfinene strømmet rundt i kroppen min. Jeg oppdaget at det var kjempegøy.

Kan du fortelle om noen store skriveopplevelser?

Det er altså gøy å skrive, jeg har det fint når jeg skriver, får en god følelse, lysten driver meg. Man skal gjøre det man har lyst til. Jeg dokumenterer; det føles godt å formidle tanker, mine egne, og de tankene jeg tror andre tenker, sagt på min måte. Drivkraften er vel å dokumentere verden, meg i verden, oss i verden, slik tenker jeg, tenkte jeg, vi, dette gjør vi, gjorde vi. Ting må ikke gå i glemmeboken. Husker du den følelsen? Jeg skriver for å ufarliggjøre, bryte tabuer, få folk til å le av seg selv. Jeg tror underbevisstheten hjelper meg til å få fram ting som har betydning.

Hva betyr biografi og minne for deg i bøkene dine?
Jeg skriver fra miljøer jeg kjenner. Og selv om det ikke er selvbiografiske romaner, er alle personene jeg skriver om en del av meg og den kulturen jeg kjenner.