Hodet har man jo med seg hele tiden. En forfatter er med andre ord alltid på jobb. Men skrive gjør jeg stort sett mellom 10 og 16, noen ganger dessuten noen timer om kvelden for å fullføre noe jeg ikke fikk avsluttet tidligere på dagen.
Litt om bakgrunnen din?
Jeg begynte å skrive da jeg var tolv-tretten år gammel, begynt å få ambisjoner i retning av å bli "forfatter" (med andre ord: få noe publisert) mens jeg gikk på gymnaset, og har senere skrevet mer eller mindre kontinuerlig, parallelt med studier og arbeidsliv, fra 1987 av på heltid.
Hvilken litterær tradisjon eller familie føler du deg beslektet med?
Litterær tradisjon eller familie? Krimforfatterfamilien føler jeg meg jo veldig hjemme i. I årenes løp har jeg møtt mange hyggelige fetre og kusiner fra den slekten. Min litterære "mor" er Amalie Skram, men hvem var egentlig faren: Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Gunnar Larsen eller Raymond Chandler?
Hva driver deg til å skrive? Kan du fortelle om noen store skriveopplevelser?
Jeg skriver først og fremst fordi det gir meg en stor glede. Jeg liker å fortelle, liker å leve i språket og er sjelden så lykkelig som når jeg føler at jeg har fått noe til. Derfor har jeg også hatt mange store skriveopplevelser, men nå - i ettertid - ser jeg selvsagt med vemod tilbake på de fire-fem helkonsentrerte, dybdeborende, bakgrunnsmaterialesamlende årene da jeg skrev "Hundreårstrilogien", og hele tiden hadde et stort antall oppdiktede mennesker, handlingstråder, historiske hendelser og fiktive konflikter i hodet. Men det er også en stor skriveopplevelse, det øyeblikket da jeg vet at jeg har tatt knekken på en kode i den krimromanen jeg holder på med akkurat da: laget den vesle sløyfen som forhåpentligvis skal føre leseren på avveier og føre frem til en overraskende slutt på fortellingen.
Hva betyr biografi og minne for deg i bøkene dine?
"All skriving er selvbiografi," sa Mykle. "Minnene" (i flertall) har man med seg livet gjennom, og noen av dem forplanter seg nok ned i det man skriver også. Men som forfatter oppfatter jeg meg først og fremst som en som finner på ting; det aller meste av det jeg skriver om, har aldri skjedd.