Orphan Black

Etter å ha vært borte fra fosterfamilien og datteren i nesten et år, er Sarah Manning på vei tilbake til New York. Hun er klar for å legge bak seg et småkriminelt liv og starte på nytt med sin 8 år gamle datter. På en togstasjon i utkanten av New York blir Sarah oppmerksom på en kvinne som pertentlig legger fra seg jakke, sko og veske på perrongen. I det Sarah går nærmere kvinnen, snur hun seg og de ser på hverandre. De ser rett inn i hverandres ansikt, som er identiske. Så hopper kvinnen foran et innkommende tog. Sjokkert og forvirret plukker Sarah opp kvinnens veske for å prøve å finne ut hvem denne andre kvinnen var. Har Sarah hatt en tvilling, eller en dobbeltgjenger? Eller er dette noe helt annet? Stadig flere spørsmål dukker opp under Sarahs undersøkelser, og hun vet ikke lenger hvem hun kan stole på. Snart befinner hun seg i et kappløp for å overleve.

Orphan Black kan fungere godt som et studie av skuespillerkunster. Uten å røpe for mye, kan jeg avsløre at Tatiana Maslany spiller flere av rollene i serien, deriblant Sarah Manning. Maslany har høstet både lovord og priser for sin innsats, og 18. september blir det klart om hun får en meget fortjent Emmy for rolletolkningene. I scener der rollefigurene hennes møtes, glemmer jeg ofte at de spilles av samme person og at de faktisk ikke har hatt noe interaksjon med hverandre. Det er til å få gåsehud av! Seriens andre skuespillere er også gode, men det er lett å bli trollbundet av Maslanys makeløse prestasjoner.

Orphan Black er en kanadisk science fiction serie, med et mørkt bakteppe av etiske, moralske og teknologiske dilemma. Det er ofte nervepirrende og til tider brutalt og rått, men flere av karakterene bringer også mye humor og varme inn i serien. Sarah Mannings fosterbror Felix er en av disse karakterene, som med raske replikker og herlige fakter løsner opp stemningen selv i de mest dramatiske situasjonene. Serien har mange intrikate "twists and turns", så det er om å gjøre å holde tungen rett i munnen og følge med.

Personlig synes jeg denne serien er fantastisk. Den provoserer og skremmer meg, samtidig som den får meg til å skrattle. Når den i tillegg har et sterkt og troverdig rollegalleri, og den bringer på banen kontroversielle tema, som vi kanskje selv snart må ta stilling til, blir det en vinner i min bok.