Harald Heide

Instrumentmaker Johan A. Heide (1847-1925) og kona Julie Hovaldsen (1855-1906) hadde mange barn, hvorav Harald var den eldste. Han ble født i Fredrikstad og døde i Bergen, gravlagt Møllendal.

Utdannelse og karriere

Hans lærere i teori ved Musikkonservatoriet i Kristiania 1891-96 var G. F. Lange, J. Haarklou og C. Elling. Han studerte fiolin med F. Zajic (Berlin 1896-97) og C. Thomson (Brussel (1903-04), London 1906. Etter en kort periode som fiolinlærer ved Bergens Musikakademi (1898-99), var han førstefiolinist i Nationaltheatrets orkester (1899-1902). Han debuterte som fiolinist i Kristiania 1900, og ga hyppig konserter i Norge - siden også i USA og England (1905-06).            
                                                                                   
Som Musikselskabet Harmoniens dynamiske og skarpskodde dirigent gjennom nesten fire decennier (1908-47), brakte han orkesteret, som var underbemannet de første årene etter han overtok dirigentstokken, opp på et høyt profesjonelt nivå. Etter initiativ fra orkesterets styreformann ble det satt i gang en innsamling av midler som skulle råde bot på mannskapsmangelen.  Kommunen og borgere av staden ytet da så store bidrag at H. kunne engasjere bl.a. toppkvalifiserte tyske musikere til faste stillinger i orkesteret.  Dette ga konsertvirksomheten et markant oppsving: fra 6-8 konserter i sesongen økte antallet til 80, som alle ble ledet av H. Ingen andre har vært Harmoniens dirigent i så mange år som H. Det er anslått at han gjennom dette tidsrommet oppførte over 6000 verker fordelt på 455 komponister, hvorav 80 norske. Han tok seg spesielt av nyere norsk musikk og sørget for at den aller første oppførelse av flere verker av dalevende norske komponister fikk lyde i Harmoniens konsertsal. 
     Han var også knyttet til Den Nationale Scenes orkester (1907-19 og 1925-26) og dirigerte der oppførelsen av musikkdramatiske verker som Carmen, Den sorte domino, Tosca, La traviata, Madame Butterfly og Faust.
     H. var meget etterspurt som dirigent også i land utenfor Norge. Han hadde således oppdrag i Sverige (Gøteborg 1928, Stockholm 1931), og Finland (Helsingfors 1924).
     I 1940 ble han hedret med Musikselskabet Harmoniens fortjenestemedalje i gull, han var æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfunn og ble i 1945 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han har også mottatt den franske stats gjæve orden «Officier de l’instruction publique».

Komposisjoner

Orkesterverker: Norsk rapsodi, 1914; Elegi, 1914, symfonien Havets sang,1921; Marche, 1929; Symphonie romantique, 1948; Le Gamin; Barcarole, Hymne; Gangar;  Procession solennel; Fantasie romantique; Romance for fiolin og orkester. Dessuten teatermusikk og sanger.

Ekteskap

Gift 1) 1898 med Harriet Marie Rinné, f. 1879; 2) med Dagny Jessen (1886-1970). Begge ekteskapene ble oppløst. I 1929 giftet han seg med sopransangerinnen Henriette Strindberg, f. Nielsen (1894-1964). Hun var elev av G. Bratt, M. Lapierre og madame Capriani.  Debut 1918 i Kristiania. Hun ble hyppig engasjert som solist ved konserter og oratorie-fremførelser i Oslo og Bergen, også i Stockholm, London og Paris, foruten ved Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Fra 1928 til 1964 underviste hun i sang ved Musikkonservatoriet i Bergen.