Kristen Øgaard

av admin sist endret 2017-03-29T13:56:11+01:00

«Oscar Hansen var fra 1932 organist i Årstad kirke. Jeg ble hans etterfølger der i 1970. Jeg hadde møtt ham noen ganger. En gang i min tidlige ungdom besøkte jeg ham i Årstad kirke og snakket med ham der. Han gikk for å være en original og kunne være ganske utilnærmelig og ironisk. Han bodde i et bolighus med flere leiligheter ikke langt fra Årstad kirke. Det ble sagt at han i mange år hadde tatt seg av sin mor, som var enke. Han giftet seg aldri. Etter at moren døde, hadde han en husholderske. Jeg har fått inntrykk av at han var enebarn, men vet det egentlig ikke. Men jeg er nokså sikker på at han ikke hadde nær familie.

Fra mellomkrigstiden og framover til 1960-årene var Årstad en av Norges største menigheter, med opp til 35.000 mennesker. Det var flere prester (visstnok 5) men bare én organist. Han spilte i vielser for hele ”søndre bydel” i Bergen. Oscar Hansen førte statistikk, og antall vielser pr. uke (lørdag) varierte mellom 5-6 og 13. Husholdersken måtte komme med mat til ham, og han hadde knapt tid til å spise. Det var også mange gudstjenester. Han var nokså lei av å spille til vielser. Så var han i mange år en meget dyktig og respektert musikkanmelder i Bergens Tidende. I avisen skrev han også artikler om musikalske emner, gjerne i forbindelse med konserter i Harmonien eller lignende Han skrev også om Vogels organistskole og Nykirkens orgelhistorie. Gjennom mange år samlet han materiale om bergensk orgel- og organisthistorie. Noe av dette materialet har jeg fått og bygget videre på. Dessuten komponerte han en god del orgelmusikk. Dette skjedde for en stor del i hemmelighet. I alle fall var omfanget og det meste av det han skrev, ukjent for de fleste. Min orgellærer, Haakon Hammer, fikk et par komposisjoner fra ham, etter å ha mast på ham i flere år. Thorleif Aamodt hadde også fått noen. Men det meste var ukjent for alle. Og på tross av en framtredende posisjon som musikkmedarbeider i Bergens Tidende, var Oscar Hansen en sky person som ikke søkte oppmerksomhet for sin egen del. Han spilte mye av sin egen musikk men ville ikke står fram som komponist. Han var sannsynligvis svært selvkritisk.

Da jeg besøkte ham i kirken for å se på orgelet, spurte han meg om jeg visste forskjellen på Gedackt og Rørfløyte. Det visste jeg ikke. ”De må lese Dem til noget, unge mann,” sa han. Det hadde han gjort selv. Han hadde mange bøker og hadde lest utrolig mye. Om orgler visste han ”nesten alt.” Jeg snakket en gang i 1970-årene med en dansk organist som het Edvin Nielsen. Han var organist i Helligåndskirken i København. Med ham hadde Oscar Hansen god kontakt. De brevvekslet og besøkte
hverandre. Edvin Nielsen sa at dersom det kom opp spørsmål av orgelteknisk art, f. eks. om ett eller annet spesielt amerikansk vindladesystem, så skrev han til Oscar
Hansen. Da fikk han informasjon, forklaringer og, om nødvendig, tegninger. Oscar Hansen hadde også god kontakt med orgelbygger Heinrich Ivers (senior). De diskuterte bl.a. orgelfaglige spørsmål og var nok stort sett enige.

Etter Oscar Hansens død skrev Thorleif Aamodt en større artikkel om hans virksomhet som komponist ”i all hemmelighet.” Aamodt hadde sett igjennom en stor mengde manuskripter, mest koralbearbeidelser, men også fuger over navn til bergenske organister, og litt annet. Da Dag Fluge drev Vest-Norsk musikkforlag, ble noe gitt ut der. (Fire hefter, tror jeg). Jeg har en del mer som jeg har fått fra Haakon Hammer og Thorleif Aamodt, blant annet en Julesuite i fire satser og orgel-bebearbeidelser av Karsten Solheims Intrata til Olavskantaten og Johannes Haarklous ”Olav den hellige, heroisk legende,” opprinnelig skrevet for klaver. (Haarklou var for øvrig min farmors fetter). Jeg har bare sett én korkomposisjon av Oscar Hansen. Det er, så vidt jeg husker, et arrangement over en norsk folketone, skrevet for Årstad kristelige ungdomskor. Det meste skrev han for orgel, til eget bruk.

Ved utlysning av organiststillingen ved Sandvikskirken i 1925 - innstillingen er datert 22/1-1926 - meldte Oscar Hansen seg som søker. Da står det at han ”har i 4 aar været elev av organist Michelsen i orgelspil og harmonilære samt pianospill. Har flere ganger vikariert i kirker i Bergen.” Michelsen var organist i Mariakirken fra 1915 og i Nykirken fra 1921 til han ble pensjonist. (I Årstad kirke fant jeg en utgave av Beethovens klaversonater etter Oscar Hansen. Det viser seg at han hadde spilt flere av disse).

Da organiststillingen i Årstad ble lyst ut i 1932, var Oscar Hansen organist i St. Olav menighet. Denne menigheten hadde ikke kirke og holdt gudstjenester i Korskirkens menighetshus. (Jeg var vikar der noen ganger i min tidligste ungdom). Om Oscar Hansen står det at han er organist ”ved St. Olavs menighet i Bergen og ved gravkapellene her. Eksamen ved Musikkakademiet i Bergen med hovedkarakteren ”Særdeles godt”. Har i flere år vikariert ved kirkene i Bergen.” Kantor Karsten Solheim innstilte ham som nr. 2, etter Gunnar Gjerstrøm, og skrev følgende: ”Nr. 2, Oscar Hansen, er en sympatisk og talentfull orgelspiller med særdeles god eksamen fra Musikkakademiet hersteds. Han har naturlige gode evner og vil utvilsomt med stor interesse gå op i gjerningen. Hans teoretiske kunnskaper strekker til ved orgelet om han ennu i så måte trenger videre utvikling. Han har en del praksis og gode anbefalinger. 29 år gammel.” Som nr. 3 innstilte Solheim Thorleif Aamodt. Menighetsrådet gikk inn for en lokal søker fra menigheten, Kristian Senneseth, som ikke hadde organisteksamen, men som senere tok eksamen og ble organist i Sandviken. De innstilte Senneseth, Aamodt og Hansen. Fellesrådets innstilling var Aamodt, Hansen og Senneseth. Det endte med at Oscar Hansen ble ansatt. Han viste en usedvanlig troskap i tjenesten gjennom hele sitt liv, like til han ble syk og døde i 1969. Jeg tror han hadde leukemi.»