Nekrolog i Bergens Tidende onsdag 10. desember 1980
Et kraftsentrum bergensk musikkliv er borte. Sverre Bergh døde i går, 65 år gammel. Meldingen om hans bortgang kom som et sjokk - han hørte til de umistelige, som skapende og utøvende kunstner, som organisasjonsmann og administrator. Han satt inne med imponerende viten om samtid og fortid - og lot villig andre få del i denne viten , aldri gjerrig med råd og veiledning. Vi lærte å sette pris på hans meget selvstendige vurderinger og sikre dømmekraft. Dessuten var han så åpen, så uhøytidelig og komplett fri for jåleri og snobbisme.
Sverre Bergh unnlot sjelden å nevne at Hamar var hans fødeby. Og selv om han levde det meste av sitt liv i Oslo og Bergen, sto hedemarksbyen alltid hjertet nær. Han vokste opp i en særdeles musikalsk familie. Etter artium på latinlinjen begynte han på filologistudier. Men snart tok musikken overtak, og han søkte de fremste pedagoger – Fartein Valen i komposisjon, orgel studerte han med Arild Sandvold, klaver med Erling Westher. Han hadde eksamen i teori og musikkhistorie fra Universitetet i Oslo, studerte også en tid i Wien.
Fra 1937 til 1948 livnærte han seg som restaurantmusiker i Oslo. Han ble musikkarrangør i NRK og dirigerte en rekke musicals på Oslo-teatrene, bl. a. den første norske oppsetningen av "Annie get your gun" på Det Norske Teater og "Gullgravere" på Folketeateret da det kom i drift.
Så kom han til Bergen i 1957 og etterfulgte Sverre Jordan som teaterkapellmester ved Den Nationale Scene. DNS hadde gode operatradisjoner å bygge på i denne tiden, men tradisjonen ble brutt, og det ble musikalen som kom til å prege bergensteatrets musikalske forestillinger i årene fremover. En stor del av Sverre Berghs tid gikk med til arrangement av tallrike oppsetninger, men han skrev også selv musikk for teateret - "Kristin Lavransdatter", "An-Margritt" og "Kjøpmannen i Venedig" kan nevnes.
En meget betydningsfull innsats gjorde han i Harmoniens styre og i programkomieteen, hvor han var formann i mange år. Her kom hans brede orientering til uttrykk gjennom et programvalg preget av åpen innstilling til nyoppdaget gammel musikk og det beste av ny musikk. I løpet av de 15 årene han satt som programkomiteens formann, fikk Harmonien gjetord som en av Nordens mest nyorienterende i sin programpolitikk. Sverre Berghs vidsyn og vilje til å søke utenfor den slagne landvei kom også Festspillenes arbeid til gode i de mange år han var med der. Han hadde de beste forutsetninger for jobben om festspilldirketør. Det var en velorientert og erfaren kuntner som bredfull med nye ideer satte seg i sjefstolen i 1978 og gjennomførte fire sesonger med et program som både hadde eksklusivitet og fenget et bredt publikum.
Men komponistgjerningen, som han egentlig hadde utdannet seg for, kom til å lide under hans mangesidige virksomhet på andre fronter. Han klaget over at han ikke fikk tid til å skrive. Det er likevel ikke så rent lite han fikk fra hånden. Blant verkene finner vi Strykekvartett 1978, Strykekvintett 1974, Klarinettconcertino, og "Fanitullen" for kor og orkester til Jørgen Moes tekst. Han skrev musikk til «Alice i underverdenen», en Tv-opera og filmmusikk «Førti år». Hans sterke humoristiske sans slo igjennom i komposisjoner som bergensovertyren "Ka sa eg". "Kontrapunkt i Grukkedalen", den festlige "Værvarslingen på Vestlandet". Han ble prisvinner i NRKs konkurranse for barnekorn i 1976. Minikantaten «Fem tekster om Bergen» inneholdt vittig, komisk og underfundig musikk som vakte stor jubel da verket ble urfremført under en festspillforestilling. Men Sverre Bergh hadde allsidighetens nådegave, og hans musikalske nysgjerrighet gav seg utslag i forskjelige stilretninger. Kunstnerens dype alvor viste seg i hans "Invocatio" for orgel og en motett - emosjonelt sterk og inntrengende musikk som er blitt registrert blant de fineste bidrag til den norske kirkemusikk i senere år. Motetten bærer tittelen "And Death shall have no Dominion".
Reidar Storaas