Minneord

«Fulgt til den siste hvile ble organist Oscar Hansen i går middag av venner, kolleger, tidligere elever, menighetsmedlemmer i Årstad, representanter for Harmoniens orkester og medarbeidere i Bergens Tidende som han var knyttet til i så mange år. Kapellet på Solheim var overfylt ved bisettelsen som ble en sørgehøytid helt i Oscar Hansens ånd – med uttrykksfull musikk og ord som føltes så riktige nettopp ved denne anledningen. Hvite nelliker og levende lys smykket kapellet og ga høytiden en vakker ramme.                                                                                              
     Res. Kap. Bjarne Djupvik minnet om at Årstad kirke har hatt én og samme organist i 37 år, og den trofaste og samvittighetsfulle mann på orgelkrakken – denne kirkensannen prekestol – var Oscar Hansen. Årstad kirke sto også åpen for ham i denne avskjedens stund, men man hadde funnet ut at det vaqr mest i pakt med hans ånd å la bisettelsen skje i Solheim kapell.                                                                           
     Oscar Hansen var en beskjeden og enkel mann, beskjeden og enkel, men inntil storhet. For stor var han også utenfor sitt eget felt. Det viste han bl.a. i sine samtaler og gjennom de mange sitater han gjenga. Han var en kjent musikkanmelder, noen vil også si fryktet, men han var aldri usaklig i sine omtaler. Han stilte strenge kunstneriske krav til andre, men også til seg selv. Når han spilte i kirken, da følte han seg på hellig grunn. Og det som skjedde, det skulle være til Guds ære. Det var kvalitet over hans virke, noe man beundret og gledet seg ved.                                   
     Presten fortalte at Oscar Hansen i det siste på underlig vis hadde følt seg fri fra det hele, fra de plikter han så trofast hadde skjøttet, og ordene «Herre, jeg er meget trett. Herre, skjenk meg hvile» ble realitet for ham på en egen måte. Han var selv en meget takknemlig mann, og når han nå er borte, er vi mange som vil vise ham vår takknemlighet. Det ble lagt ned bare én krans fra  Årstad menighet – fulgt av takkens ord fra sogneprest Amund Helland-Madsen.                                                                         Det er underlig at han som var det faste punkt ved orgelet gjennom 37 år, er borte, sa Helland-Madsen. Det var så trygt og godt å vite at Oscar Hansen satt på orgelkrakken. Prester kom og gikk, det var 20 av dem i denne organistens tjenestetid – men Oscar Hansen var det faste ankerpunkt. Rike stunder ble det under kirkehvelvet når han satt ved spillepulten, og hans fine orgelspill har ikke minst bidratt til å gjøre Årstad kirke kjent for sin friske og gode salmesang. Der var løftning over hans musikk.                                                                                     
     Personlig hadde Oscar Hansen et barskt ytre, og hans replikk var skarp, men bak dette ytre skall var det et varmt og fint menneske som var så takknemlig og glad for alle som møtte ham med kjærlighet og forståelse, sa presten.                                         
     Ved båren så man signerte kranser bl.a. fra Bergen kommune - kirkevergen, og fra Bergens Tidende.                                                                                                                   Høytiden ble innledet med Händels «Arioso», spilt av organist Senneseth og fiolinist Mundal, som til avslutning spilte «Jesu, Jesu, du bist mein» av Bach.