av Harald Herresthal: Drømmen om udødelighet : 1862-1880 — sist endret 2021-01-11T12:06:26+02:00
Andre titler: Fjeldenes Echo (1838) / Norwegers Traum und Heimweh (1839) / Hjemkomst til Fædrelandet (1838), Fantasie over norske nasjonaltemaer (1839) / Norges Fjelde, Klänge aus der Heimat / Zvuky z vlasti – Ekko fra mitt hjemland / Norwe¬gian’s Lament for Home (1840) / Norsk Fantasi (1840), Norges Fjelde (1841) Recuerdos de mi infancia, Fantasie (1844), Reminiscenscs de mon berceau (1847), Souvenir de Norvège.

I biblioteket

Komponert

Norge, 1838.

Fremført første gang

Fjeldenes Echo, Christiania 8.10.1838, revidert 1843.

Form

Largo affettuoso (lokk) – Vivo assai – Andante (folketone) – Allegretto – Halling (vivo mod.) – Cadenza – Moderato («Der sto’ tre Skjelmer aa maka paa Raa) – Andante (folketone) – Variazione per il violino solo senza l’orchestra – Allegro (Springdans) – Cadenza ad libitum – Springdans.

Instrumentasjon

Solofiolin, Violino I, Violino II., Viola, Violoncello, Flauto, Oboi, Clarinet, Fagotti, Tromba, Corni, Trombo, Timpani, Gran cassa.

Originalmanuskript

Norges Fjelde, 16 sider. Sidene 3-4, 9-12 mangler; Museet Lysøen og Bergen off. bibliotek.

Avskrifter

Polskdands, melodi i 2 avskrifter av Sophonias Christian Krag, 29. mars 1849; Bergen off. Bibliotek.

Orkesterstemmer

Norges Fjelde ou Reminiscenses de mon berceau (obo 1, fagott 2, bass­tromme, benyttet 1847-1851; N Onm.

Arrangementer

«Polskdands af «Norges Fjelde» for piano; Musikalsk Løverdagsmagazin, del 2, bd. 3, nr.5. Wolfgang Plagge arrangerte verket for solo fiolin og orkester til Festspillene i Bergen i 2013.

Albumblad

«Der sto’ tre Skjelmer aa maka paa Raa»; Celle den 28. januar 1839; Autographen-sammlung. Kestner, I cII,46. Stadtbibliothek, Leipzig.

Historikk

Verket ble opprinnelig kalt Fjeldenes Echo. Under en konsertreise i Tyskland fikk den tittelen Norwegers Traum und Heimweh. I forbindelse med konserter i Danmark fikk verket sin endelige tittel: Norges Fjelde. Ola Linge mener verket var en videreutvikling av Souvenir de Norvège, men det finnes ikke kilder som kan støtte dette. Se også Herresthal 2007:76ff.

Resepsjon: Den Constitutionelle, 20.12. 1841: «Vore deiligste Fjeldmelodier vare her benyttede og gjorte til et Heelt og ligesom givet ny Kraft og Friskhed, paa en høist genial Maade. Vi forbausedes selv ved at gjenkjende vore simple Barndoms Sange og Erindringer i dette bølgende, mægtige Tonehav, hvorover den ene, uforlignelige Violin­stemme svæver som et klagende og tungsindigt Ekko fra de dybe Dale og øde Høisletter. Vi glædede os i Tanken ved at dette Billede af vort Lands Naturpoesie skal føres Europa rundt af vor Landsmand.»

Den Constitutionelle, 9.1.1842: «Motiverne deri ere benyttede og instrumenterede med Originalitet og Klarhed, og der svæver en hjemlig Duft over det Hele, som en flat Sommermorgen over en Sætermark paa Skrænten af Sognefjorden.»