De siste årene har det vært nyhetssaker og kronikker i Norge om hva vi gjør med «fedmeepidemien», at Norge ikke er rigget for «fedmebølgen», samt at det slås alarm om «barnefedme». Det har også vært flere nyhetssaker om BMI- eller KMI-skalaen, og i juni 2023 gikk den amerikanske legeforeningen ut med nye retningslinjer i bruk av BMI innen medisin, på grunn av dens problematiske historie. Blant annet er datamaterialet basert på europeiske menn, som gjør at det er en bias som slår særlig negativt ut mot kvinner, spesielt melaninrike kvinner. Selv om denne skalaen opprinnelig aldri var ment å bli brukt til medisinske vurderinger eller på individuelt nivå, brukes den i dag til å klassifisere og diagnostisere mennesker i ulike vektgrupper, og dette har store konsekvenser for tjukke mennesker i møte med helsevesenet og andre instanser som forsikringsselskap.

Personer som søker støtte til assistert befruktning i Norge vil møte på en øvre BMI-grense ved offentlige klinikker, men det går an å få hjelp ved private klinikker. Rikshospitalet, som er det eneste offentlige behandlingstilbudet for transpersoner, har også øvre BMI-grense, men det er mulig å søke hjelp hos private behandlere. Det har i tillegg vært en sterk økning i bruk av slankemedisin den siste tiden og NRK rapporterte i slutten av august at nordmenn har kjøpt slankemedisin for 420 millioner i 2023. En overlege uttalte seg og sa at: «Folk har et desperat ønske om å ikke ha fedme»

Det er ikke en overdrivelse å påstå at det oftere diskuteres i nyhetsbildet hva som kan gjøres for å ikke ha tjukke mennesker, enn hva det gjør med tjukke å til stadighet høre hvor uønskete vi er. Det virker som at til tross for forskningsbasert kunnskap om realiteten i og konsekvensene av fordommer mot og diskriminering av tjukke, så gjøres det lite for å imøtegå denne utfordringen på samfunnsnivå. Forskning viser at det har vært generell nedgang i bias overfor andre marginaliserte grupper, mens det er en økning i tykkfobi.

Hvorfor har vi som samfunn kommet lenger i arbeidet mot fordommer og bias overfor andre grupper, men ikke overfor tjukke? Hvordan kan vi tenke forskning og aktivisme som vektlegger kjønn- og seksualitetsnormer sammen med kroppsnormer? Hvordan kan vi imøtegå fordommer og stigma overfor tjukke som leder til dårligere helsetilbud og diskriminering?

I diskusjonspanelet deltar:

• Karoline Skarstein, leder i FRI Rogaland
• Lene Bull Christiansen, førsteamanuensis ved Roskilde-universitetet
• Carina Carlsen, rådgiver ved Likestillingssenteret

Moderator er stipendiat Sunniva Árja Tobiasen, Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen.

Om panelistene

Karoline Skarstein er leder i FRI Rogaland og engasjert samfunnsdebattant og skribent.

Lene Bull Christiansen er førsteamanuensis ved Cultural Encounters ved Roskilde-universitetet i Danmark. Hennes hovedforskningsområde er kjønn, kultur, media, kjendiser og tjukkforskning. Lene er en av grunnleggerne av Center for Køn, Magt og Mangfoldighed ved Roskilde-universitetet, og hun var også med og stiftet Nordic Celebrity Studies Network. For tiden er hun forskningsleder i prosjektet Feminist Activism in Transition (FAT) ved Roskilde-universitetet.

Carina Carlsen er rådgiver ved Likestillingssenteret, et tverrfaglig kompetansesenter som jobber for like muligheter for alle. Carlsen har en master i Empowerment og helsefremmende arbeid, med videreutdanning i Fat studies and body politics fra University of Wisconsin. Hun har de siste 15 årene arbeidet for likestilling for tykke mennesker og er en av de viktigste stemmene innen den offentlige debatten her i landet hva gjelder stigmatisering av tykke kropper.