Kristofer Uppdals reise til Tyskland vinteren 1913-14 markerer et avgjørende vendepunkt i hans karriere som lyriker. Uppdal går fra å skrive ut sin «ungdoms-vemod» og «bygde-spleen», til å bli Norges første og fremste ekspresjonist. Ekspresjonismen er gjerne forbundet med et mørkt, subjektivt og sterkt forvrengt virkelighetsbilde, slik Uppdal gir uttrykk for i dikt som «Sauros-skratt» og «Skriket». I dette foredraget viser Fredrik Parelius hvordan Uppdals lyrikk også står i forbindelse med en glitrende og utopisk side av ekspresjonismen.