Trygve Fischer

Familie

Hans bestefar var arkitekt Johan Adolph Fischer (1844-1925).  Han ledet byggearbeidene på Johanneskirken frem til 1891, og har tegnet flere bygg i Bergen, blant andre Dragefjellet skole.  Det var også han som designet gjerdet rundt Nygårdsparken, inngangsportene og rekkverket til de tre broene nede i parken - alt utført i smijern.  Adolphs ektefelle var Dorothea (Dora) Elisabeth Wilcken, f. 1857 i Lübeck, d. i Bergen 1943.
        Barn: rektor Claus Walter Fischer (1879-1951), f. i Hannover, og Gerhard Fischer (1890-1977), f. i Bergen, kjent arkitekt og arkeolog.
        Claus Walter giftet seg med Eli Alma Dorothea Greve (1888-1972) den 4.7.1911.  De fikk disse barna, alle født på Skjold i Fana: Tvillingene Håkon (1915-2001) og Harald (1915-2004), Trygve (1918-80) og Agnete (1922-2006).  Agnete ble teolog og presteviet. Håkon var disponent, gift 12.11.1938 i Birkeland kirke med fysioterapeut Emmi Bartz Johannesen (1915-2010). Harald var regnskapssjef hos Ditlef Martens AS, g.m. Vally Martens (1914-2010) i Årstad kirke 25.3.1939.  Trygve ble født 21.2.1918, døpt i Birkeland kirke 5.5. s.å. Hans første kone var Ingrid Fischer (1924-74). De fikk fire barn, to sønner og to døtre. Trygve giftet seg etter Ingrids død med lærer Renate Wilcken, f. 26.12.1926 i Lübeck. De ble viet i Årstad kirke 4.10.1975. Renate var lærer på Unneland skole c. 1975- c. 1993. At Fischers bestemor også het Wilcken og var født i Lübeck, kan med stor grad av sannsynlighet tyde på at Trygve var i slekt med Renate. Trygve og Ingrid, og senere Renate, bodde i Skjoldveien 58, Nesttun, Renate også en tid i Arna. Etter at hun ble enke og pensjonist, flyttet Renate tilbake til Lübeck. Unntatt Renate er ovennevnte medlemmer av Fischer-familien gravlagt på Midttun.

Utdannelse

Omfattende kunnskaper i teorifag og solid skolering i orgelspill fikk F. hos så ulike personligheter som Per Steenberg, Arild Sandvold, Knud Jeppesen, Finn Viderø, Povl Hamburger, Walter Kraft og Helmut Walcha. Vitnemål for avlagt organist-eksamen i Bergen mottok han 1943. Han ble tilsatt som organist ved St. Jakob kirke 1947 og innehadde denne stillingen til 1975. I en lang årrekke, innenfor tidsrommet 1940-75, virket han som orgel- og teorilærer ved Bergen Musikkonservatorium, fra 1971 som lektor. I årene 1966-71 underviste han ved Bergen Lærerhøyskole.

Skribenten Fischer

F. var særdeles skrivefør, noe tallrike artikler i presse og fagtidsskrifter vitner om. Han var musikkmedarbeider i Morgenavisen, Bergen, 1947-67. Blant hans essays og andre større musikkteoretiske bidrag finner vi:

• Griegs instrumentale viseform, i Norsk Musikkgranskning 1942.
• Edvard Grieg 1843-1943, en bibliografi. Norsk Musikkgransning, Årbok.
• To artikler om Harald Sæveruds klavermusikk: I) Motstand – gjennombrudd, 2) Streng og steil.
• Komponisten Sparre Olsen, i festskrift til denne, 1953.
• Harald Heide 1876-1976, i Norsk Musikktidsskrift nr. 2/1976.                  
• Artikkel om Grieg i det japanske musikkleksikon Heibonsha Limited.                

Komposisjoner

F. hadde detaljert kjennskap til hele musikkhistoriens spektrum av stilarter og deres representanter. I sin egen musikk var han – i ordets beste forstand - tradisjonalist. Som organist spilte han med forkjærlighet verker av de gamle mestere, og deres ånd er umiskjennelig til stede i det han selv skrev for orgel.
        Jeg kjenner ikke til om det foreligger noen fortegnelse over alle hans musikkverk, men jeg vet at han skrev ikke så få vokale komposisjoner, som Sanctus, Salme og Kveldsbønn (for blandet kor); klaverstykker som Canzona e fughetta og Bånsull-variasjoner; en rekke koralbearbeidelser og andre komposisjoner for orgel (for eksempel Canzona). Kammermusikk: blant annet Variasjoner for bratsj og klaver og Canto notturno for fløyte og klaver. Vest-Norsk musikkforlag har utgitt Seks koralpreludier
(→ noteeksempel 2), og Musikkavdelingen ved Bergen Offentlige Bibliotek har arkivert en del komposisjoner og arrangementer. De har også CD-en Invocatio med korsanger innsunget av kirkekoret Maria Vocalis, der F. er representert med Salige er de som hører Guds ord.     

Folkemusikkmedarbeider

I noen år fra 1956 samlet F. folkemusikk for Norsk folkemusikkinstitutt. Eksempelvis gjorde han opptak av folketoner i lokal tradisjon fra Øygarden.  

Pedagogisk virke

F. har hatt et anselig antall elever opp gjennom årene. Flere av dem har senere markert seg som kapasiteter i musikklivet, f.eks. fløytisten Per Øien, domorganist og professor Magnar Mangersnes og komponisten Ketil Hvoslef.  
        Jeg har selv hatt F. som lærer da jeg for flere tiår tilbake tok organisteksamen. Jeg husker F. som en meget dyktig orgelspiller og må berømme ham for hans solide kunnskaper i studiets mange disipliner. Jeg er spesielt takknemlig for at han ved sin dyptgående undervisning la grunnlaget for min egen syssel som komponist.
       De fleste teoritimene (og selvsagt orgeltimene) var i min tid lagt til St. Jakob kirke. F. hadde på det tidspunkt fått innredet et arbeids- og undervisningsrom i tårnet, hvor han hadde piano, skrivebord, elektrisk ovn, stoler og en divan med lureteppe. Bilder av komponister og orgler manglet heller ikke, husker jeg. Plassen var tilstrekkelig til at han kunne undervise et par teorielever om gangen, om så var.