Historikk

Bergen offentlige bibliotek (BOB), Strømgaten 6, opprettet 1872, er Norges nest største folkebibliotek. Både øl og brennevin i tillegg til bøker kom vel med da biblioteket tok fatt på arbeidet med å slukke bergensernes åndelige tørst. Det første bokutlån skjedde nemlig i ølbrygger Møllers hus på Øvre Torgallmenning, og bokinnkjøpene ble for en stor del finansiert av Brennevinssamlaget. Det litterære startgrunnlaget var den private boksamlingen til universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansen (1824–69). Den bestod av 12 000 bind og ble kjøpt av dødsboet etter initiativ av Foreningen for populære Forelesninger (stiftet 1868) med bidrag fra konsul Chr. Børs og Det nyttige Selskab.

Biblioteket åpnet i 1874 med et utlånstilbud på 14 000 bind. Ti år senere hadde boksamlingen økt til 21 000 bind, mens utlånet økte fra 12 000 første året til 21 000 i 1882. Men da var biblioteket ute av ølbrygger Møllers trange, lille hus. Høsten 1879 ble de nye lokalene i byens kjøttbasar og kjøttkontroll tatt i bruk. Samlingen mottok tilskudd fra Arbeiderforeningens og Tanks skoles biblioteker. Årstad Folkeboksamlings 2500 bind ble innlemmet 1915. Ytterligere utvidelse var nødvendig, og ble muliggjort takket være private donasjoner. Det ble utskrevet arkitektkonkurranse, som ble vunnet av Oslo-arkitekten professor Olaf Nordhagen, og en egen bibliotekbygning stod ferdig ved Lille Lungegårdsvann 1917. Bygningen ble fredet 1993. Mye av æren for utviklingen til et moderne folkebibliotek må tilskrives Arne Kildal (1885–1972) – biblioteksjef i Bergen 1910–20. Kildal brakte en rekke nye ideer for bibliotekdrift med seg fra den gang verdens største bibliotek, Library of Congress i Washington, USA, da han tiltrådte sjefstillingen bare 24 år gammel.

På bibliotekets 50-årsdag i 1924 ble en egen musikkavdeling åpnet. Her finnes Nordens sannsynligvis eldste musikksamling foruten den omfattende Griegsamlingen. Griegsamlingen består av 25 000 sider originaldokumenter, godt supplert med Griegiana i form av bøker, lydfestinger, bilder m.v. Bergen Offentlige Bibliotek er i dag organisert med et hovedbibliotek i sentrum og syv filialer i bydelene. BOB driver også biblioteket ved Bergen Landsfengsel og ved Bjørgvin fengsel. Ved siden av et bredt utvalg nyere norsk og utenlandsk litteratur og annet materiale, eier biblioteket verdifulle spesialsamlinger som er interessante både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Tre av disse samlingene er klart definerte, relativt avsluttete, temaavgrensete samlinger: Griegsamlingen, Holbergsamlingen og ”Gamle Bergenssamlingen”.

Sistnevnte inneholder en nær komplett samling Bergens-trykk før 1900. De eldste skriftene er fra 1721 da Peter Povelsen Nørvig etablerte byens første boktrykkeri. Mesteparten av bibliotekets katalog er nå tilgjengelig via Internett. Nettbiblioteket ble utviklet 1997–98, formgitt av billedkunstneren Gerhard Stolz. Det gjennomgikk en omfattende revisjon 2002.

BOB fikk i 2000 sitt areal nær fordoblet med et tilbygg – fra 2400 m 2  til 4400 m 2 . En ytterligere utvidelse med 1300 m 2  sto ferdig i 2011. Begge påbyggene er utført i samsvar med Olaf Nordhagens opprinnelige tegninger. Resultatet er blitt frodig og allsidig, stilig og vakkert. Innhold tilbys i mange former, ny teknologi føyer seg inn i den tradisjonelle. Her er verksteder for å skape og produsere, både for brukerne og tilbyderne. I denne atmosfæren, der nytt får spille seg ut mot det mer tradisjonelle, kan mennesker trives, møtes, inspireres og opplyses.

Opplevelsen forsterkes av et fint byrom anlagt rundt biblioteket, med en lun plass mot syd. Ambrosia Tønnesens marmorbyster av mesenene Chr. Børs og Oluf Bjørneseth (utført hhv.1903 og 1929) er oppstilt i biblioteket, Wilhelm Rasmussens steinportretter fra 1922 av arkitekt Olaf Nordhagen og statsarkivar Just Bing pryder bygningens portal mot Strømgaten. Arne Lofthus har dekorert himlingen i musikkavdelingen. På plenen foran biblioteket står monumentet over byens grunnlegger, kong Olav Kyrre (ca. 1050–93), en symbolsk plassering ettersom han visstnok var den første norske konge som kunne lese og skrive. Monumentet som viser kongen ridende på en stålhest, er skapt av Knut Steen og ble avduket 1998 av kong Harald 5.

Skrevet av Lise Haaland basert på tidligere tekster fra Gudrun Gregersen, Trine Kolderup Flaten og Bergen Byleksikon