Vi spør:
Har diskrimineringsloven hatt ønsket virkning eller har den bidratt til nye samfunnsutfordringer?
 De siste årene har vist økende uro, konflikter og sammenstøt i samfunnet, og utfordringer for myndighetspersoner å gjenopprette ro og orden. Hvilken betydning kan diskrimineringsloven ha hatt ved slike hendelser?
 Kan individer fra grunnlagene i loven utnytte immuniteten som loven gir dem, til å utføre andre lovbrudd?
 Kan diskrimineringsloven virke som et hinder for politiet, at de ikke får gjort jobben sin, slik at det kan gå ut over barn og unge, slik vi har sett bl.a. i Vikersund, i Sverige og i England?

 

Er det på tide å evaluere loven?
Hvilken effekt har diskrimineringsloven på ytringsfriheten?
Har noen grupper fått innskrenket sin ytringsfrihet? Mange vegrer seg nå for å si sin mening, fordi de blir stoppet med hersketeknikker. F.eks. når de uttaler sin menig om en SAK, blir de møtt med PERSONlig kritikk. De blir kalt rasist, nazist, hatefull, intolerant, kunnskapsløs osv.

 

Diskriminerer loven etnisk norske, heterofile som holder fast på sine etiske, moralske og kulturelle normer?

Kan diskrimineringsloven misbrukes til å stoppe kritisk tenkning og meningsytringer som stiller spørsmål ved den nye normen for politisk og juridisk korrekthet?

 

Blir felles samfunnsnormer og moral tilsidesatt for å tilpasses minoriteters individuelle krav?
Står Diskrimineringsloven over andre juridiske, etiske og moralske retningslinjer, samt vanlig folkeskikk?

 

Med dette som utgangspunkt inviterer vi til en samtale om Diskrimineringsloven.

Vi har med folk fra Dialogisk cafe, i panelet har vi Kjell Skartveit, lektor, forfatter og samfunnsdebattant, Birthe Eriksen, advokat med PhD, og en politiker - og takhøyde for alle tanker og refleksjoner.