Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Lasse Jørgensen sist endret 2020-01-20T08:32:21+01:00
Bidragsytere: pia, Helene, Grimmalkin
Spillgruppen har blitt bitt av stormannsgalskap, og har allerede planlagt sitt historiske postmortem.

Vår felles historie er proppfull av kvinner og menn som på godt og vondt har endret verden, og som etter hvert har blitt svøpt i et nærmest mytologisk slør. Den britiske bulldoggen Churchill som alene holdt Storbritannias hode over vann under andre verdenskrig; dronning Victoria av Storbritannia hvis dronningmakt strakk seg rundt hele verden; Julius Cæsar som selv knuste barbarene i vest og forente den splittede romerske republikken; og John Adams og de andre amerikanske landsfedrene som brukte sine udiskutable genier til å skape verdens beste nasjon. 

Men historien skrives, som kjent, av vinnerne. Churchills feilsteg og mindre flatterende trekk nevnes sjeldent; at Victoria i hovedsak var gallionsfigur på lik linje med det nåværende norske kongehus, farger ikke betegnelsen 'Victoria-tiden'; Crassus og Pompeius kommer sjeldent ut under laurbærkronens skygge; og toppen av selvbedrag befinner seg på andre siden av Atlanterhavet. 

Heldigvis har du oss. Spillgruppen. Alles beste venner. Vi er alltid seirende, vår storhet udiskutabel. Når historikerne skriver om våre bragder om tusener av år, vil de med sikkerhet kunne konstatere hva som var

Årets beste spill.


PIAs proto-Pangeaiske plutokrati

PIA: Nostalgisk spillentusiast med fullstendig mangel på konkurranseinstinkt

2. Gùgōng (brettspill)

Vinn folkets gunst, og du går seier i møte!

I dette vakre spillet - med Kinas historie som bakteppe - kan du ta del i flere ulike delspill, noe som gjør spillopplevelsen variert og ikke minst uforutsigbar. Du rir blant annet rundt på jakt etter verdier, seiler for å få i havn poeng eller ekstra arbeidskraft, bygger opp den kinesiske mur, eller bytter til deg jadesteiner. Andre ønsker kanskje heller å bruke trekkene (les: gavene) sine til å få innflytelse eller forrang – som kommer godt med dersom noe ender uavgjort. Uansett hva du velger som din strategi, handler dette spillet i hovedsak om å gi – for du skal alltid gi fra deg gaver med høyere verdi enn de du får tilbake.

Gùgōng er et elegant spill for deg som setter pris på at det lønner seg å være snill!

For 1-5 spillere. 60-90 minutter.

1. Unravel Two (Windows, PS4, Xbone, Switch)

Unravel Two er et stemningsfullt spill der du styrer små garnmennesker (yarnies) gjennom eventyrlige landskap. Du løser gåter for å komme deg videre i spillet, og i samarbeidsmodus er man avhengig av hverandre for å klare de mange utfordringene spillet har å by på.

Et særdeles avhengighetsdannende spill med et velklingende lydbilde!

 


LASSEs legendariske liv og lyter

LASSE: Alltid på utkikk etter den dyptgående og altoppslukende spillopplevelsen.

5. Red Dead Redemption 2 (PS4, Xbone, Windows, Stadia)

Den ville vesten er snart temmet, men noen villdyr nekter å slå seg til ro. Sett støvlene i stigbøylen og lev livet som det lovløse råskinnet Arthur Morgan, adoptivsønn og høyre knytteneve til den beryktede bandelederen “Dutch” van der Linde.

Upåklagelig hvis man ser etter en autentisk western-opplevelse. Sterkt fokus på presentasjon av en troverdig spillverden, med godt iscenesatte omgivelser, interpersonlige forhold og hendelser. Og herrejemini så vakkert det er! Dessverre lite nytt og spennende på spillefronten, da spillet i bunn og grunn håndteres som samtlige GTA-inspirerte spill siden Vice City. Mulig bedre egnet som tv-serie enn spill.

4. RPGMaker MV (Windows, PS4, Switch)

RPGmaker MV gir mulighet til å sette sammen en egen fortelling i klassisk Super Nintendo-era jRPG-stil. Alle funksjoner er brukervennlig presentert, og koding kan omgås takket være spillmotorens fleksible “trigger”-system som lar deg styre spillets flyt.

Enkelhet til tross, RPGmaker MV en fullverdig spillmotor også for de med over gjennomsnittet teknisk eller artistisk kompetanse. Man kan bytte ut det meste som kommer i pakken, enten det er spillets grafiske utforming, dets lyd og musikk, eller de grunnleggende spillmekaniske forutsetningene. I tillegg ligger mye ressurser tilgjengelig på internett (mye av dette gratis) som kan tas i bruk for å la ditt prosjekt skille seg ut i mengden.

Den største utfordringen er å holde ambisjonene på et gjennomførbart nivå.

3. Warhammer: Vermintide 2 (Windows, PS4, Xbone)

"Rotter store som mennesker, som går på to bein? Som lever i kloakken under byen vår? Du må være aldeles forrykt – slik finnes ikke!”. Du har hørt det før. Du vet bedre. Du var der, i Ubersreik, da gatene ble fylt av en sann flom av skadedyr. Men Ubersreik var kun forretten, og underverdenes kveilende rottetarmer har vokst seg lengre og sultnere siden da. Vi kan ikke vente på neste katastrofe - noen må ta kampen til rottebeistene! Det er på tide å igjen samle the Ubersreik Five!

I bunn og grunn er Vermintide mye som Left4Dead satt til Warhammer-universet - men hvor L4D er den litt tullete grandtanten bortgjemt i en krok, er Vermintide 2 den unge og virile jyplingen, klar til å ta verden med storm! Som fire-spillers co-op hack-n-slash monstermassakre, nytes Vermintide 2 aller best i selskap med kampglade kompiser. Hvis du ikke alltid har venner for hånden, har svenske Fatshark heldigvis sørget for et godt matchmaking-system med fornuftig inndeling av spillere etter spilleregenskaper. Man klarer dermed lett å sette i gang med spillingen mens man unngår det helvete som nett-baserte spillopplevelser typisk byr på. Ja, jeg ser på deg, MOBA-sjanger.

Når spillet endelig er i gang, er det bare å slenge seg hodeløst mot horder av motstandere mens man nyter den høylytte kveruleringen i den dysfunksjonelle adoptivfamilien the Ubersreik Five.

 

2. Sekiro: Shadows Die Twice (Windows, PS4, Xbone)

Funnet forlatt på en slagmark, oppdras unggutten Wolf som shinobi i tjeneste til Hirata-familien. Familiegleden blir kort - Hirata-familien utslettes av banditter, Wolf blir drept, og hans herre bortføres. Heldigvis er ikke døden det den en gang var, og Wolf våkner til live i utkanten av Ashina-klanens borg, klar til å befri og igjen tjene sin unge herre.

Fortellingen byr på det klassiske japanske samurai-dilemmaet, hvor det ubrytelige båndet til familie settes opp mot det ubrytelige båndet mellom herre og vasall. Ulikt andre FROM-titler får man denne gang servert en tydelig historiefortelling fra begynnelse til slutt, med Wolfs herre, den guddommelige arvingen Kuro, som hovedperson. Mye forblir likevel usagt, og litt kulturkunnskap kan hjelpe til med historiefortolkningen, da man gjerne dulter borti figurer fra japansk folketro hvor tilknyttet symbolisme kan understreke deler av handlingen.

Sekiro er tilberedt etter typisk Souls-oppskrift, men spillets indrefilet er ulikt de andre valgene på menyen. Mest saftig er kanskje håndteringsforbedringene. Sekiro føles herlig å spille, med en dynamisk kampstil fokusert rundt lynkjappe pareringer og utmattelse av fiendens forsvar. Som shinobi har man også mange fordeler når det kommer til navigering av omgivelsene, og hvis noe er utilgjengelig via kanteklatring eller veggeløping, har man alltid en tautilknyttet klatreklo som lar Wolf gripe tak i taklister og trekroner i sann Spider Man-stil.

Ikke bli alt for trist hvis stakkars Wolf ender opp som biffstrimler i ny og ne. FROMsoft har etter hvert blitt kjent for å servere tungt fordøyelige spillopplevelser, men vi som tidligere har latt oss forføre av rettene deres, kommer gjerne tilbake for påfyll.

1. Touhou Eiyashou ~ Imperishable Night (Windows)

Den store oppdagelsen i 2019 har vært spillserien Touhou, hvis figurer og musikk har vært definerende elementer for store segmenter av internett-kultur de siste 20 årene. Siden spillskaper ZUNs studentprosjekt i 1996 teller serien nå hele 17 enkeltmannproduserte spill i shoot-em-up-stil, samt et ikke ubetydelig antall spin-offs.

Imperishable Night, utgitt i 2004, er seriens åttende hovedtittel, og følger klassisk vertikal-flytende shoot-em-up-modell fra arkadedagene. Vanskelighetsgraden er skrudd hinsides all fornuft, og det er her mye av spillets magi ligger. Fiendenes kulemønstre er ikke tilfeldige skudd i svart og hvitt, men prosjektiler i alle regnbuens farger, som sammen flyter i komplekse geometriske fasonger, ikonsymbolsk knyttet til dine fiender og deres plass i spillets fortelling. Jo visst er det utfordrende å unngå disse kunstferdige fyrverkeriforestillingene man utsettes for, og man ender raskt tilbake på første bane når konsentrasjonen glipper - men samtidig er det herlig å oppleve ZUNs mange grafiske kunstverk, igjen, og igjen.

Kunstverk er den mest dekkende betegnelsen man kan bruke på TH8. Spillets gameplay står støtt på egne bein, men høyt over dette ruver spillskaperens visuelle stil, og hans etter hvert unikt definerte lyduttrykk. På spillmusikkens Olympos står ZUN sidestilt med melodiske titaner som Nobou Uematsu (Final Fantasy), Manami Matsumae (Mega Man) og Koji Kondo (the Legend of Zelda, Super Mario World), hvis elskbare og uforglemmelige musikk fyller spillopplevelsen med personlighet langt utover hva man ellers når gjennom fortelling, grafikk og spillmekanikk. De musikalske inntrykkene gir spillets omfattende personregister liv, og kanskje mer enn karaktergrafikk og dialoglinjer har seriens musikk bidratt til figurenes stormende popularitet verden over.

Og spillet selv? Fjasete og erkejapansk forbi de aller flestes grenser – men uansett elskverdig til tusen, også for oss gamle grinebitere som ellers holder oss langt unna alt av japansk nerdekultur.


HELENEs hardttilkjempede holdepunkter

HELENE: Lever for rollespill og åpne verdner. "Er der magi? Jeg liker magi."

5. League of Legends (Windows, MacOS)

I fjor skrev jeg om League of Legends. Det gjør jeg i år også. “Free-to-play"-MOBAet League of Legends er inspirert av den superpopulære WarCraft III-modden Defense of the Ancients, og har det i de siste 10 årene vokst til å bli en av verdens største e-sporter. For de som er interessert i historien bak spillet, anbefaler jeg Netflix-dokumentaren League of Legends: Origins, som tar for seg hvordan Riot Games ble til, og hvordan de har vokst med spillet.

Spillet fungerer som jeg skrev i fjor - du en en “summoner” som kontrollerer en “champion”, og i de mest vanlige modusene spiller du sammen med fire andre mot motstandernes lag også bestående av fem. Grovt forenklet er målet å ødelegge motstanderens magiske krystall mens man forsvarer sin egen. Legg til mye strategi, “minions”, ninjaer og drager - så har du League of Legends.

4. Stardew Valley (Windows, MacOS, Linux, PS4, Xbone, Switch, PSVita, iOS, Android)

Du har flyttet fra ditt kjedelige liv i storbyen, til en gammel gård på landet du har arvet etter bestefaren din. Her er alle muligheter åpne! Rett ved siden av gården er den lille byen Pelican. Det bor mange forskjellige mennesker her som du kan bli kjent med, og deres unike historier gir spillet mye gjenspillbarhet.

Men hva er det å gjøre i Stardew Valley? Vel, du er nå bonde. Du dyrker grønnsaker, frukt og bær. Du fisker og har dyr på gården. Følger årstidene, feirer festivaler og bli kjent med innbyggerne i Pelican. Du går ned i gruvene for å finne mineraler. Og, så klart, finner skatter, løser mysterier og slåss mot monstre, slik alle bønder gjør.

3. Fire Emblem: Three Houses (Switch)

Fire Emblem var på listen min i 2016 og i 2017, og i år er serien tilbake. I Three Houses er vi tilbake til taktisk jRPG, med noen nye vrier på ting i forhold til forløperen Fates.

Fortellingen denne gang tar sted i Fódlan, et kontinent fordelt mellom tre nasjoner. Mellom de tre ligger Garreg Mach-klosteret, hvor din historie starter. Garreg Mach er ikke kun et kloster, men også eliteskole for de tre nasjonene, hvor utvalgte elever kommer for å bli fremtidige ledere og krigere. Du er lærer, og skal bli klasseforstander til en av nasjonene. Hvem velger du? Adrestian-imperiet, det hellige kongedømme Faerghus, eller Leicester-alliansen? Tren opp elevene dine, hjelp dem å velge riktig krigerklasse, og bli klar for hellig krig!

2. Bang! (Brettspill)

Velkommen til den ville vesten! Jeg skrev om Bang! i høstens Koselige høstspilling-artikkel, så jeg skal ikke fylle ørene dine med mer pjatt enn nødvendig. Bang! har definitivt blitt årets favoritt når det kommer til brettspill, og bør prøves!

1. Kingdom Hearts III (PS4, Xbone)

Noen ventet i 14 år (selv har jeg ventet i 12), men endelig kom Kingdom Hearts III! Endelig var det installert på playstationen, startet opp - og frykten setter inn. 12 år med venting og 12 år med forventninger. Vil det nå opp? For meg så gjorde det det, heldigvis. Med Utada Hikaru og sangen Face my fears åpner spillet med å gå igjennom historien så langt. Sora, Donald, Langbein, Mikke, Riku og Kairi sin reise, Xehanort og hans hjelper som prøver å åpne Kingdom Hearts. Vi er i gang.

Kingdom Hearts er en serie som ikke er lett å forklare. Ikke kort i hvert fall. Men prøve skal jeg.

Vi befinner oss i et univers som er delt inn i forskjellige verdener, men få som vet at det finnes andre verdener. Vi begynner på Destiny Island, med vennene Sora, Riku og Kairi. Sistnevnte er litt av et mysterium. Hun er fra et annet sted og dukket opp på øya når de var barn, men det er også alt de vet. De tre vennene vil reise fra den fredelige øya deres for å oppdage alle verdener, men før de får sjans, blir øya angrepet. Det er nå eventyret starter. Riku blir tatt over av ondskapen, Kairi forsvinner, og Sora kastet inn i en annen verden, utstyrt med et rart nøkkel-sverd. Heldigvis slipper han å være ensom lenge, da han snart møter Donald Duck og Langbein, som leter etter den forsvunnede kong Mikke.

Resten av serien er et eventyr fylt med kjente og kjære figurer fra Square Enix’ univers, Disney, samt bråter av Heartless og Nobodies. Det blir plass til vennskap og kloner (dette er en av de veldig forvirrende bitene), det forvirrende og fantastiske, og tårer og latter (tårer både ved åpningssekvensen og slutten).


GRIMMALKINs grusomme gangstervelde

GRIM: Liker best konkurransespill med gode venner. "Vi leker ikke spill."

5. Disco Elysium (Windows, PS4, Xbone)

Denne posten på Facebook fikk meg til å kjøpe Disco Elysium, og etter 2 timer spilletid forsto jeg at dette var min greie.

Men er det din greie? Liker du rollespill? Liker du pek og klikk eventyr? Liker du nitriste og håpløse protagonister? Da er Disco Elysium noe for deg også. Selv om den hvite mannlige alkoholiserte detektiven er en trope som blir trøttere og trøttere for hvert sekund som går, skiller dette spillet seg ut fra mye annet som har blitt gitt ut de siste årene.

Jeg kan ikke huske sist gang jeg spilte et spill med så mye velskreven dialog. De første 2 timene brukte jeg kun i de 2 første områdene, da det var så mange spennende folk å snakke med, og gjenstander å undersøke. Grafikken er også fantastisk, med en stil som får det hele til å minne om en grafisk roman. I tillegg virker det som om Disco Elysium har god gjenspillingsverdi, da spillets personaliseringsvalg i begynnelsen gir fortellingen nye avenyer. Åpner du låsen med kraft? Klarer du å finne ut av koden fordi du er smart? Eller overtaler du noen andre til å låse den opp for deg?

4. Pandante (brettspill)

Det er få ting som føles så godt som å lyge til vennene sine - under uskyldige og kontrollerte forhold, så klart. Derfor er jeg en stor fan av bløffespill. Pandante er en av mine favoritter, og er litt som poker for dem som ikke liker poker. Det har i prinsippet veldig mange likheter med Texas Hold’em, men selve bløffebiten oppfordres gjennom lurt spilldesign heller enn å ha vært en naturlig utvikling av grunnreglene.

Det flotte med Pandante er at man kontinuerlig bløffer motstanderene sine, og gjennom spillmekanikker, jo mer man bløffer, jo større sannsynlighet er det at man snakker sant. Du vet jeg bløffer, men du vet også at jeg bløffer fordi jeg vil belønnes for bløffingen. Sjansen er derfor stor for at jeg egentlig faktisk snakker sant.

3. Millions of Dollars (brettspill)

Enda ett bløffespill? I Millions of Dollars er målet å rane banker med dine bandittvenner, for så å fordele byttet.

Etter man har valgt banditt, blir kortene samlet og stokket, før alle utenom en banditt-type avsløres. Her begynner renkespillet - hvem bløffer om rollen sin? La oss anta at du har sendt en sjåfør, men du ser det er 1 til sjåfør tilstede som er synlig. Både du og en av dine motspillere sier “Jeg er sjåfør”, også må dere finne ut hvem av dere som skal trekke dere fra kuppet. Du kan betale motspilleren din for å forlate ranet, eller du kan prøve å overtale dem til å betale deg for å forlate.

De forskjellige rollene har også egenskaper som kan tvinge andre roller til å forlate kuppet, eller at de får ekstra penger om de blir med, som gjør at de vekter valgene på forskjellige måter og gjør det interessant.

2. Wingspan og Evolution: Climate (brettspill)

Jeg sniker inn en 2-for-1, da disse to er spillmekaniske søsken. De aller fleste spill har abstraksjoner som gjør det enkelt å spille, og som hinter til temaet sitt. For eksempel, å lage en fabrikk krever gjerne mange forskjellige materialer og andre bevegende deler, men som regel trenger man bare “nok trær” for å lage dem i et brettspill.

I både Wingspan og Evolution er alle delene av spillets utforming mye tettere knyttet til temaet enn jeg har sett noe annet sted - i Wingspan får man til og med et terningtårn formet som et fuglehus! De forskjellige fuglene i Wingspan spiser forskjellige former for mat, har forskjellige reir og kan kun bo i habitat som er passende for dem. I Evolution: Climate lager man forskjellige arter, med forskjellige egenskaper. Du kan lage arten din stor, og gjøre den om til et rovdyr, eller du kan ha mange små arter som lever i symbiotiske forhold med hverandre. Mellom hver runde donerer man mat til vannhullet, og er det ikke nok mat, dør artene ut etter hvert, om de ikke har tilegnet seg egenskaper som gjør dem mer overlevelsesdyktig. Samtidig, i Climate-versjonen, blir også klimaet påvirket, og krever at artene også må tilegne seg egenskaper som gjør dem bedre på å tåle ekstrem varme eller ekstrem kulde.

Begge er flotte spill, men om man vil ha en mer avslappet opplevelse, gå for Wingspan, og om man ønsker litt mer kniving mellom spillerene, så anbefales Evolution: Climate.

1. Rollespill

Rollespill er bare skikkelig gøy, og det betyr ikke noe om du spiller D&D, GURPS eller Vampire: the Masquerade - fokuset er alltid å ha det gøy. Om man bruker terninger eller kort for å avgjøre hva en gjør i spillet, betyr ikke det noe heller. Bruker man dype karakterer med massevis av evner og egenskaper, eller karakterer som er ment for å bli byttet ut raskt, så har det heller ingen betydning, så lenge man har det gøy. Hva som er gøy er jo kanskje vanskeligere å finne ut av - noen ønsker kanskje å utforske lange dialoger og kompliserte sosiale strukturer innad i en fremtidsverden, andre ønsker kanskje bare å slakte gobliner i en grotte. Ingenting er feil, ingenting er riktig.

Det ser ut som det har kommer flere og flere typer rollespill inn på markedet for tiden, og det er bare å prøve seg frem!


BEST OF: eldre

Best of 18: Gårsdagens fremtid

Best of 17: Alternative fakta

Best of 16: Med lysets hastighet

Best of 15: Velsmakende vemmelig

Best of 14: Revenge of the oppsummering

Best of 13: Spillåret oppsummert