Intervju med Georg Johannesen

Sunne mennesker (dyr) jobber 24 timer i døgnet. Å dagdrømme er viktig som søvn eller nytelser. Min beste arbeidskraft har jeg bare noen få timer, ca. hver annen dag. I lange perioder er jeg så sløv som jeg kan bli. Om sommeren ligger jeg i hengekøy eller svømmer eller maler. Som ung var jeg lurt til å tro at det fantes noe som het ”vilje” eller ”plikt”. Det tror jeg ikke nå når jeg er voksen. Jeg gjør hva jeg tror jeg selv har glede av og som mine venner har nytte av.

Hva er din bakgrunn?

Jeg begynte på skolen da jeg var 6 ½ år. Jeg kom straks ”i kontakt med skrivingen”.

Hvilke litterær tradisjon eller familie føler du deg beslektet med, gir det mening for deg litterært å snakke med denne familien?

Et vanskelig spørsmål, lettere å svare negativt: jeg leser sjelden og aldri romaner. Jeg er mot ”Kultur og underholdning”, unngår institusjonsteatre, unngår festspill, kvinnelitteratur og lignende Jeg leser sakprosa, tidsskrifter, tunge aviser, essays og filosofi. Jeg leser klassisk (gresk) litteratur og alt før 17. mai 1814. Jeg er politisk motstander av for eks. Knut Hamsuns ivrigste lesere, som jeg antar er gamle Oslo-nazister.

Hva er det som driver deg til å skrive?

Jeg forstår ikke order ”Mening” som her dukker opp for annen gang. Jeg skriver fordi jeg leser. Alle tekster er litteratur. Alle mennesker er lyrikere, de dikter, men de dikter for det meste ”dårlig privat poesi”. Jeg har ikke aksjer i AS Norge. Jeg skriver for å utdanne meg og for ikke å kjede meg. Jeg er min egen elev.

Kan du fortelle om noen store skriveopplevelser?

Det har jeg gjort i mine ca. 20 bøker. Skuespillet Kassandra, skrev jeg sammenhengende på et par døgn. Det var sterkt. Det samme gjelder et par ting til, for eksempel diktet ”Min gamle mor” som jeg skrev på noen våkne døgn i Ungarn.