Intervju med Thor Soltvedt
Hvordan ser arbeidsdagen din ut?
Arbeidsdagen min består først og fremst av undervisning på Årstad vid. skole. Jeg skriver altså på fritiden, og det har jeg gjort siden jeg debuterte i 1997 med Historien om Glenn Anton. Jeg skulle gjerne ha hatt mer tid til skriving, men slik min familiesituasjon er, må skrivingen foreløpig komme i annen rekke. Jeg jobber best i feriene (lang skoleferie) og i helgene, og må si jeg skriver best om morgenen.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din?
Min bakgrunn er en enorm interesse for litteratur siden jeg var ca. 12-13 år. Seinere havnet jeg på Universitetet og studerte litteratur (Nordisk) Tidlig på nittitallet meldte jeg meg inn i Jacob Sande-selskapet og gikk på skrivekurs og fikk smaken på å skrive. Seinere som lærer på en yrkesskole ville jeg prøve å skrive noe for gutter som ikke var særlig motivert til å lese. Slik ble Glenn Anton til, og da den ble en stor suksess, fikk jeg for alvor smaken på å skrive.
Hvilken litterær tradisjon eller familie føler du deg beslektet med?
Jeg kan ikke si at jeg føler meg beslektet med noen spesiell litterær tradisjon, men jeg har stor sans for humor og skrivemåten til engelske forfattere som Roald Dahl og Nick Hornby.
Hva driver deg til å skrive?
Det som driver meg til å skrive er først og fremst at det er LYSTBETONT, at jeg lever mer intenst når jeg føler jeg får brukt mine evner. Jeg mener bestemt skrivingen har en oppløftende effekt og gir meg mer arbeidslyst også på andre felter. Jeg har også opplevd skrivingen som terapi i perioder der jeg har hatt problemer.
Kan du fortelle om noen store skriveopplevelser?
Noen spesielle "store" skriveopplevelser har jeg ikke, men ofte er jeg så konsentrert at jeg glemmer tid og sted. Sommeren 2001 da jeg arbeidet på romanen TAXI, satt jeg en morgen og skrev og glemte tiden fullstendig. Jeg var så inne i teksten at da jeg trodde jeg hadde satt ca. en time og skrevet, hadde klokken blitt 7 om kvelden!
Hva betyr biografi og minne for deg i bøkene dine?
I egen skriving er BIOGRAFI veldig fremtredende i den forstand at jeg bruker mye av min egen hverdag og ikke minst egen barndom/ungdom. Minnene fra barndommen er sterke og kan ofte brukes i mange varianter i kreativ skriving.